– Nedtrekk er feil medisin for havbruket    

Sjømatbedriftene og Bremnes Seashore støtter Høyres forslag om å stanse det  varslede nedtrekket i produksjonsområde 3 på Vestlandet. De mener havbrukspolitikken i større grad må belønne dokumenterte miljøforbedringer og  investeringer i ny teknologi, fremfor nye automatiske kapasitetskutt.  

Bakgrunnen er regjeringens beslutning om å redusere produksjonskapasiteten med seks  prosent i produksjonsområde 3, som strekker seg fra Karmøy til Sotra, etter at området fikk rødt lys i trafikklyssystemet. Høyre mener nedtrekket bør stanses i påvente av en  bredere vurdering av konsekvensene og mer målrettede miljøvirkemidler. Høyres Bård Ludvig Thorheim, Anne Kristine Linnestad, Ove Trellevik og Erna Solberg har levert et  representantforslag om dette til Stortinget.  

Les også: Høyre vil stanse nytt nedtrekk på Vestlandet: – Burde ikke gjennomføres

Et viktig initiativ
– Høyre fortjener skryt for et svært viktig initiativ. Jeg vil samtidig appellere til FrP, KrF,  Venstre og SP om å støtte forslaget i Stortinget, slik at dette blir vedtatt politikk.  Havbruksnæringen står overfor store utfordringer, men også store muligheter. Da trenger vi reguleringer som bidrar til miljøforbedringer uten å undergrave arbeidsplasser, investeringer og konkurransekraften til en av Norges viktigste eksportnæringer, sier administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene i en pressemelding. 

Sjømatbedriftene viser til at et nedtrekk på seks prosent vil få betydelige konsekvenser  for verdiskaping og sysselsetting langs kysten.  

– Bak hvert tonn laks som ikke blir produsert ligger det arbeidsplasser i oppdrettsanlegg, servicefartøy, transportbedrifter, foredlingsanlegg og hos lokale leverandører. Dette er  arbeidsplasser som er avgjørende for aktivitet og bosetting i mange kystsamfunn, sier Eriksson.  

Sjømatbedriftene mener regelverket åpner for en bredere vurdering enn den regjeringen  har lagt til grunn, og støtter Høyres påpekning av at trafikklyssystemet ikke er ment å fungere som en automatisk nedtrekksmekanisme, og fortsetter:  

– Dagens nedtrekk har ikke gitt de resultatene man ønsket. Vi må slutte å skrive ut mer av  medisinen som ikke virker, og i stedet satse på tiltak som faktisk gir bedre miljøresultater, sier han.  

Støttes av næringen
Linda Litlekalsøy Aase, konsernsjef i Bremnes Seashore, er også svært positiv til Høyres  forslag. 

– Dette er et svært positivt forslag. Dette er feil tidspunkt å redusere  produksjonskapasiteten, midt i oppfølgingen av havbruksmeldingen og mens næringen  investerer i tiltak som skal bedre miljøet og fiskevelferden. Stortinget har bedt om et bredere og grundigere kunnskapsgrunnlag. Da mener vi det siste nedtrekket bør fryses mens dette arbeidet pågår, sier hun.  

Aase legger ikke skjul på at nok et nedtrekk vil få store konsekvenser for selskapet.  

– Vi både produserer og foredler laksen selv. Mindre produksjon gir lavere inntekter og  mindre volum å fordele de faste kostnadene på. Det rammer hele verdikjeden og svekker  grunnlaget for arbeidsplasser og kompetanse i lokalsamfunnene langs kysten. Hvis det siste nedtrekket gjennomføres, vil de tre nedtrekkene samlet redusere vår årlige produksjon med over 3.000 tonn. Det tilsvarer råstoƯ til tre hele arbeidsuker ved pakkeriet og foredlingsanlegget vårt på Bømlo, sier hun.  

Konsernsjefen i Bremnes Seashore peker på at fiskevelferd og økonomi henger tett  sammen.  

– Lønnsomheten vår har blitt bedre, blant annet fordi færre fisk dør. Økonomisk bærekraft er grunnlaget for at vi kan investere videre i løsninger som bedrer miljøet og fiskevelferden, sier hun.  

Etterlyser helhetlige vurderinger
Robert Eriksson i Sjømatbedriftene er opptatt av at det må ligge en helhetlig vurdering bak beslutningen om nedtrekk.  

– Regelverket legger opp til at myndighetene skal foreta en helhetlig vurdering der også  hensynet til verdiskaping, sysselsetting og konkurransekraft skal inngå. Vi mener det er legitimt å stille spørsmål ved om disse konsekvensene er tilstrekkelig vurdert før et nytt nedtrekk gjennomføres, sier Eriksson.  

Han viser til at næringen allerede har investert milliarder i tiltak for å redusere  miljøpåvirkningen.  

– Oppdretterne investerer i større smolt, kortere tid i sjø, ny teknologi, bedre overvåking  og andre tiltak som skal gi bedre fiskehelse og redusert lusepress. Dersom myndighetene samtidig reduserer produksjonsgrunnlaget, svekkes næringens evne til å finansiere de investeringene som skal løse de miljøutfordringene myndighetene ønsker å redusere, sier han.  

Støtter miljøfleksibilitet
Sjømatbedriftene mener derfor at Høyres forslag om å få på plass en utvidet  miljøfleksibilitetsordning peker i riktig retning. 

– Prinsippet må være enkelt: Bedrifter som investerer i teknologi og tiltak som  dokumenterbart reduserer miljøpåvirkningen, må få noe igjen for innsatsen. Reguleringene bør belønne faktiske miljøforbedringer, ikke bare begrense produksjonen. En utvidet miljøfleksibilitetsordning med bedre insentiver vil kunne bidra til nettopp dette, sier Eriksson.  

Han understreker at norsk havbruk skal utvikles videre på en bærekraftig måte, men at veien dit må bygge på kunnskap, teknologi og samarbeid.  

Viktig for kysten og Norge
Sjømatbedriftene oppfordrer regjeringen og Stortinget til å stanse det varslede nedtrekket i produksjonsområde 3 og gjennomføre en bred vurdering av konsekvensene før eventuelle nye kapasitetskutt vedtas.  

– Norsk havbruk skal løse miljøutfordringene og samtidig fortsette å skape verdier,  arbeidsplasser og eksportinntekter for landet. Da trenger vi en politikk som stimulerer til  teknologiutvikling og konkrete miljøforbedringer, ikke tiltak som svekker næringens evne til å investere i løsningene. Høyres forslag viser at det er mulig å kombinere høye  miljøambisjoner med videre verdiskaping langs kysten, sier Eriksson.