HI-forsker om makrellstørje i merdene: – Laks står trolig ikke på hovedmenyen

Fiskeridirektoratet registrerer flere inntrengninger av makrellstørje i oppdrettsanlegg enn tidligere. Nå peker Havforskningsinstituttet (HI) på en mulig forklaring på hvorfor rovfisken havner i merdene.

I slutten av september tok en makrellstørje seg inn i en nedsenkbar Lerøy-merd ved lokaliteten Bogen i Kristiansund. Tidligere denne måneden meldte Mowi om en størje som hadde tatt seg inn i en merd ved Skipningsdalen i Flekkefjord.

I begge tilfellene ble det oppdaget hull i nota, og selskapene måtte sette i verk beredskapstiltak for å hindre rømming.

Slike inntregninger blir stadig vanligere ifølge Fiskeridirektoratet. I perioden 2023 til 2025 ble det meldt inn mellom seks og åtte hendelser årlig der makrellstørje tok seg inn gjennom notveggen i oppdrettsanlegg.

Direktoratet viser samtidig til at makrellstørjebestanden er i vekst etter flere tiår med bestandsoppbygging, noe som øker sannsynligheten for slike hendelser.

Tror ikke størjen går etter laksen
Når makrellstørje dukker opp i oppdrettsmerder, er det ikke nødvendigvis laksen som er målet, tror HI-forsker Leif Nøttestad.

– På mange måter fungerer oppdrettsanleggene som det vi kaller «fish aggregating devices» (fiskeansamlingsinnretninger). De samler fisk. Foreløpige studier tyder på at det ikke nødvendigvis er laksen i merdene som tiltrekker makrellstørjen.

Han mener rovfisken i større grad kan være på jakt etter villfisk som oppholder seg rundt anleggene.

– Min hypotese er at makrellstørjen først og fremst tiltrekkes av byttefisk som oppholder seg langs merdveggen. Makrell er en av favorittartene, men også sild, sei og andre pelagiske fiskeslag er viktige byttedyr for makrellstørja.

Ifølge forskeren utvikler det seg ofte egne næringskjeder rundt oppdrettsanleggene.

– Rundt oppdrettsanlegg oppstår det ofte et eget økosystem. Næringsstoffer tiltrekker organismene lenger ned i næringskjeden, som igjen tiltrekker småfisk. Til slutt tiltrekker dette også makrellstørje som er på næringssøk.

Han peker på at antallet inntrengninger trolig ville vært langt høyere dersom laks var hovedmålet.

– Dersom laks var hovedmålet, ville vi sannsynligvis sett langt flere inntrengninger gjennom hele beitesesongen fra august til november. Laks står ikke på hovedmenyen til makrellstørjen i norske farvann.

Tror inntrengningen er et uhell
Nøttestad mener størjen i mange tilfeller kan havne i merden ved et uhell under jakt.

– Det som kan skje er at makrellstørjen oppsøker en makrell- eller sildestim som står helt inntil merdveggen, og så angriper den byttefisken med høy hastighet.

Han beskriver rovfiskens jaktteknikk som ekstrem.

– Makrellstørjen har en utrolig angrepsstrategi. Den kommer ofte nedenfra i mørket og med svært høy fart slik at overraskelsesmomentet for byttedyrene kan være svært høyt. Dersom fiskestimen står tett på nota, kan enkeltstørjer få problemer med å avbryte angrepet.

Konsekvensen kan bli at den går rett gjennom notveggen.

– Jeg tror i de fleste tilfeller at inntrengningen er utilsiktet. Når makrellstørjen angriper en fiskestim med stor fart, kan den rett og slett ende opp med å gå gjennom nota. Det er først etter at den har brutt gjennom nota at utfordringen oppstår.

Les også: Har testet ny avlivingsmetode for makrellstørje

Etterlyser mer kunnskap
Selv om Fiskeridirektoratet har registrert 44 innmeldte størjehendelser siden 2015, mener forskeren at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er begrenset.

– Det er svært vanskelig å forutsi hvor og når dette skjer. Vi trenger mer kunnskap for å forstå mekanismene bak disse hendelsene.

Videoopptak fra oppdrettsanlegg kan bli et viktig verktøy for å forstå størjens adferd bedre.

– Vi trenger mer grunnforskning og feltforskning. Vi må også analysere mer videomateriale og flere observasjoner for å forstå når dette skjer, hvor det skjer og hvorfor det skjer.

Ser på forebyggende tiltak
Forskerne har foreløpig ingen fasit på hvordan inntrengningene kan unngås, men flere spor undersøkes.

– Det kan være aktuelt å se på om notveggen kan gjøres mer synlig gjennom fargevalg eller økt kontrast, slik at makrellstørjen lettere oppfatter den som en fysisk barriere.

Han peker også på at lysbruk ved anleggene kan ha både positive og negative effekter.

– Lys ved oppdrettsanlegg kan ha positive effekter, men lys tiltrekker også fisk utenfra. Vi vet at lys kan samle arter som brisling, sild og makrell, og dermed kan det også bidra til å tiltrekke større rovfisk.

Et annet mulig tiltak er å redusere tilgangen på næring utenfor anleggene.

– Forebygging handler blant annet om å redusere tilgangen på næring utenfor anlegget. Oppdretterne er heller ikke interessert i at fôr og næringsstoffer havner på utsiden av merden, så her sammenfaller interessene.

Egen beredskap
Når størjen først er inne i merden, er det Fiskeridirektoratets veileder som gjelder.

Ifølge veilederen skal oppdretteren først lokalisere og reparere eventuelle hull i nota, sette ut gjenfangstgarn og varsle Fiskeridirektoratet. Deretter kan det gis fellingstillatelse, før fisken fanges og avlives.

– Det aller første er å identifisere hvor skaden har skjedd og sikre nota for å hindre rømming av laks. Deretter må man få kontroll på selve fisken. Da brukes ofte en orkastnot for å isolere makrellstørjen inne i merden slik at den kan håndteres på en sikker måte, sier Nøttestad.

Havforskningsinstituttet har samtidig arbeidet med nye løsninger for håndtering av størje i merd.

Tidligere denne måneden kunne instituttet vise fram forsøk med en stangmontert «lupara» utviklet for kontrollert avliving av makrellstørje. Instituttet arbeider også videre med en undervannsdrone som på sikt kan brukes til å avlive og hente ut fisk uten omfattende håndtering av oppdrettsfisken.

Ikke et stort problem – ennå
Nøttestad understreker at hendelsene fortsatt er relativt sjeldne sett opp mot omfanget av oppdrettsnæringen.

– Antallet registrerte hendelser er fortsatt lavt sett opp mot omfanget av oppdrett i Norge. Men for den enkelte lokaliteten som blir rammet, kan konsekvensene være betydelige.

Han peker samtidig på at tilbakekomsten av makrellstørjen skaper en helt ny situasjon langs norskekysten.

– Det var ikke noen oppdrettsnæring i Norge sist gang størjen var her på 50-70-tallet. Det har skjedd mye langs norskekysten siden den gang. Det gir både muligheter og en del utfordringer som vi må prøve å løse på best mulig måte.