Sommervikarene som ble værende i Velfjorden

Nye fjes i Mowi.

Da områdeleder Øystein Flatmos far lot oppdrettsselskapet etablere landbase der han var grunneier, stilte han én betingelse. Sønnen skulle få arbeid som sommervikar.

Det var i 1998 hos Torgnes Fiskefarm. Siden fulgte Fjord Seafood, Pan Fish, Marine Harvest og til slutt Mowi. Flatmo ble værende. Det gjorde også andre sommervikarer.

På Sør-Helgeland henger høstsola lavt på himmelen. Arbeidsbåten «Sildkovkutva» siger ut fjorden i retning én av Mowis tre lokaliteter. Landskapet, med sine holmer, skjær og rustrøde berg, minner mer om en sørlandsk enn nordnorsk kyst.

I bygda, en halv times kjøring fra Brønnøysund, har mange i staben vokst opp. En av dem er 21 år gamle Marius Danielsen.

– Dette må være verdens beste jobbutsikt. Du finner ikke noe finere enn dette. Fra Raudbergan som går helt ned i den åpne sjøen, med en klar og blå himmel over oss. Her inne har en alt en kan ønske seg, sier han.

Idet vi ankommer fôrflåten, «Kari Bremnes», blir vi påminnet om at vi er nord i landet da.

– Her ved Istervika står masse sunn og glad laks i sjøen. Vi har fisk i åtte av de elleve merdene. Etter avlusingen for et par uker siden har vi splittet og flyttet litt på ulike fiskegrupper. Nå er den vel tre kilo, så i begynnelsen av april neste år bør den ha nådd slaktevekta på drøye fire og en halv kilo, forteller Asbjørn Hestmark Nilsen.

Bratt kurve
Kine Hansen Hongbarstad startet også karrieren her på sommeren. Den skulle skyte fart etter hvert.

– Jeg var utdannet ingeniør innen sikkerhet og miljø, men endte opp med å fôre fisk her. Da jeg besøkte broren min i 2017, fikk jeg sommerjobb som tilkallingsvikar. Jeg bestemte meg for å bli værende. Drøyt tre år senere ble jeg driftsleder, så du kan si det var en periode med bratt læringskurve, smiler hun.

I dag står det fisk på to av de tre lokalitetene i Velfjord.

– Det er absolutt en fordel å ha fisk på to av de tre lokalitetene. Hvert anlegg har sitt anleggssertifikat og krav som følger med det. Det er mye å følge opp, sier Hansen Hongbarstad.

– Det hadde jo vært bra med enda mer fisk og flere anlegg, skyter Øystein Flatmo inn. Områdelederen på Sør-Helgeland, og har sin base her.

– Det startet egentlig som en tilfeldighet med et sommervikariat for meg også. Selskapet skulle etablere ny landbase på ei tomt der faren min var grunneier. Han ga tillatelse til etableringen, men det var på betingelse av at jeg ble satt i arbeid som sommervikar, smiler han.

– Det lokale engasjementet er svært viktig. På mindre steder betyr det mye å støtte den lokale butikken, selv om melka kanskje koster litt mer. Det lokale nærmiljøet er en viktig del av fellesskapet, og noe vi må ta vare på. Vi er også med på å holde lys i husene ute i distriktene. Arbeidsplassene våre bidrar til bosetting, aktivitet og levende lokalsamfunn.

– Samtidig kan nærheten bli utfordrende. Vi jobber sammen på dagtid, møtes i butikken etter arbeidstid og står kanskje på sidelinjen sammen på barnas fotballtrening. Som leder er det derfor viktig å være bevisst på hvilken rolle man har til enhver tid, og når man opptrer som leder og når man er privatperson, presiserer Flatmo.

Det beste fra alle
Med kjøpet av Torghatten Aquas sjøbaserte oppdrettsvirksomhet forventer Mowi en økning i årlig produksjon på om lag 4.500 tonn. Nova Sea-kjøpet ble anslått til å tilføre oppdrettsgiganten 52.000 tonn.

Etter oppkjøpene har den geografiske porteføljen blitt mer kompakt, samtidig som Flatmo fortsatt har like mange anlegg å følge opp. Området strekker seg nå fra Herøy i nord til Sømna i sør. Sammenslåingen betyr også at han får flere nye kolleger å samarbeide med, både blant driftsledere og driftsteknikere.

– Det blir noen nye fjes, og det er positivt. Dette er lokalkjente og dyktige folk. Nå er vi nærmere hverandre enn tidligere, og det gir meg muligheten til å bli bedre kjent med både folkene og områdene i regionen. Det setter jeg pris på, forteller Flatmo.

Selv om produksjonen i de ulike selskapene i stor grad er lik, er det forskjeller i systemene som brukes i den daglige driften. En viktig del av arbeidet framover blir derfor å samordne systemer og rutiner.

– Utfordringene ligger egentlig i at vi jobbet med ulike systemer. Vi skal nå over på Mowis løsninger, blant annet Innen teknisk drift, vedlikehold og internkontroll. Måten vi jobber på, er likevel stort sett den samme. Produksjonen er ganske lik, og fôrsentralene er de samme, forteller Flatmo.

– Når flere fagmiljøer kommer tettere sammen, åpner det for mer samarbeid, erfaringsdeling og bedre utnyttelse av kompetansen i organisasjonen.

– Det blir mer samarbeid, og vi jobber mer likt. Nå har vi jobbet med å sette sammen det beste fra tre forskjellige selskaper. Vi sitter ikke lenger på hvert vårt nes og finner opp kruttet, avslutter han.