Spratt kake for slammet: – Det skal bli varer som har en verdi

Forskere, gründere og landoppdrettere går sammen for å gjøre fiskeslammet attraktivt.

Norge er i dag avhengig av å importere fosfor. Samtidig finnes det mye av den kritiske råvaren i merdene langs kysten. Det guggete slammet – en blanding av fiskebæsj og fôrrester – inneholder store mengder fosfor og nitrogen.

Derfor vil partnerne i Grønn plattform-prosjektet Blåne vise at det finnes gull i de brune massene.

– Å gjøre det attraktivt å bruke slam, det er ambisjonen, sier Gro Elin Kjæreng Bjerga fra NORCE, som leder prosjektet.

Ved hovedkontoret i Bergen er det kakestemning for å markere at forskningsprosjektet er i gang. Bjerga tar første spadetak sammen med Lars Andre Uttakleiv fra Andfjord Salmon.

– Vi vil bidra til å finne en helhetlig, sirkulær løsning for slam, og hvordan vi kan utnytte den ressursen. Som en stor produsent av slam må vi også bidra til å finne gode sirkulære løsninger, som også kan være kostnadseffektive. Å være med på det er særdeles viktig for oss, sier Uttakleiv.

Kinderegg-effekten
Andfjord Salmon leverer slam til prosjektet. Landbasertanlegget på Andøya benytter seg av gjennomstrømming av sjøvann. Slammet herfra er med andre ord ideelt for å undersøke hvordan saltvannsslam – som det finnes få bruksområder for i dag – kan gå fra miljøproblem til ressurs.

– Den store verdien for oss ligger i å finne en helhetlig prosess der man kan håndtere de store volumene av slam, slik at vi kan få til en sirkulær og bærekraftig løsning på dette, sier Uttakleiv, som jobber i Andfjord Salmons nye avdeling for prosjekt og utvikling.

Prosjektet skal utvikle teknologier som kan omdanne næringsstoffene i slammet til verdi i form av organisk gjødsel, biostimulanter til planter og mineralfosfor. Bjerga tror at flere teknologier må til for å håndtere næringsstoffene på en god måte.

– Det skal bli varer som har en verdi. At en bonde kan få god kompost, eller at biomasse med mikroalger kan brukes til å lage for eksempel pigment eller omega-3. Så handler det også om lønnsomhet. Man må finne forretningsmodeller som kan gjøre det lønnsomt, slik at vi sikrer lavere miljøavtrykk, bedre utnyttelse av ressurser, god økonomi – og får kinderegg-effekten, sier hun.

Kan det gi bedre vekstvilkår for næringen?
Bjerga understreker at særlig fosfor er en kritisk råvare, som har vært «rødlistet» i EU siden 2014.

– Vi er avhengige av fosfor, det er enormt viktig for vekst og utvikling av planter og dyr, altså tilført via fôr eller gjødsel. Med for lite fosfor kan bladene bli gule og fisken kan få derformert skjelett. Så fosfor er viktig, men importavhengig, slik at vi har en sårbarhet rundt fosfor, forklarer Bjerga.

En studie fra forskere ved NTNU og Sintef Ocean viser at fosforeffektiviteten hos oppdrettslaks er på 19-20 prosent. Bedre utnyttelse kan øke selvforsyningsgraden av fosfor, og samtidig gi muligheter for oppdrettsnæringen, mener Bjerga.

– Det handler også om kvaliteten på fosforet. Om vi får fosforet i en form der det kan tas lettere opp av fisken, kan vi løse noe her. Det handler om å få brukt fosforet bedre, sier Bjerga.

– Får man håndtert slammet, og får bedre bunnforhold og miljøforhold for fisken, kan det gi bedre vekstvilkår for næringen? Vi tenker også på dette mulighetsrommet, forteller hun.

Les også: Her henter de slam døgnet rundt: – Det ser vi resultater av

– En kjent sak at teknologien ofte er moden
Blåne skal konsentrere seg om forbehandling og ulike teknologier som kan ivareta slammets næringsstoffer, og gi riktig kvalitet for videre bruk.

– Hva må til for å få bedre utnyttelse av slammet fremover?

– Vi må jobbe på lag. Dette er et prosjekt med stort fokus på teknologien. “Kneiken” kan ligge i at man må utvikle et marked, ha regulatoriske tilpasninger, og at mange utenforliggende faktorer rundt må justeres på samtidig. Det er ikke spesielt for dette prosjektet, som sådan. Det er en kjent sak at teknologien ofte er moden, men at den av ulike grunner ikke tas i bruk enda. Ting rundt må skrus sammen samtidig. Så må det være både trygt, lov og lønnsomt, sier Bjerga.

Der det EU-finansierte Aquaphoenix-prosjektet jobber med oppsamling av slam og miljøeffektene det gir, tar Blåne for seg slammets vei videre. Blåne-gjengen skal blant annet se på hvordan man kan skille vått og fast fra slammet. Den våte delen av havbruksavfallet, også kalt rejektvann, testes i algeproduksjonen til bioteknologiselskapet Biosystems.

– Algene trenger også fosfor og nitrogen. Da er spørsmålet: Kan noe av dette komme fra rejektvann? Er det teknisk gjennomførbart og regulatorisk mulig? Vil vi og kan vi endre dette? Her er det behov for et kunnskapsgrunnlag som vi kan bidra med, sier Bjerga.

Les også: Vil sikre kortreist fôrråvare med denne: – Kanskje det nye gullet i råvarene for norsk oppdrettsnæring

For den faste delen av slammet ser de på komposteringsløsninger, og forbrenningsløsninger der man kan utvinne fosfor fra asken.

Fra aske til fosfor
Ragn-Sells Havbruk er tungt involvert i Blåne. Med søsterselskapet EasyMining har de utviklet en teknologi for å utvinne rent fosfor fra avløpsslam, som også kan brukes for fiskeslam. Slammet gjøres om til aske før elementene – deriblant fosfor – skilles fra hverandre.

– Det er dobbelt så mye fosfor tilgjengelig i havbruksslam som i avløpsslam. Uansett er det fosfor som er verdien, sier daglig leder i Ragn-Sells Havbruk, Ole Arthur Vaage – og forteller at havbruksslammet også er rimeligere å produsere.

Vaage forteller at de leter etter et «end of waste» – å gjøre et avfallsprodukt om til et nytt produkt eller en sekundær råvare. Tanken med teknologien til Ragn-Sells Havbruk er å komme frem til et fosforprodukt som er så rent at man potensielt kan putte det tilbake i fôrproduksjonen. Men EU tillater ikke bruk av resirkulert fosfor i dyrefôr i dag.

– Det arbeides også med EU-regelverket. Vi håper at fosfor fra slam vil komme inn under EUs plan for å få til en sirkulær økonomi, sier Vaage. Han forteller at kanadiske fôrprodusenter både kan og vil bruke resirkulert fosfor allerede.

Les også: – Dette er viktige forutsetninger for at næringsstoffene i fiskeslam skal kunne tas i bruk

– Alle er enige i at oppdrettsnæringen ikke kan vokse med de fotavtrykksproblemene vi har i dag, om det så er lus eller slam. Dette er et av elementene som kan gi rom for å produsere mer uten å overbelaste lokalitetene, få en tryggere produksjon og tryggere vekst, sier Vaage om prosjektet og teknologien.

Les også: Omdanner slam til energi: SalMar-avtale kan barbere Steinkjers klimagassutslipp