Vil sikre kortreist fôrråvare med denne: – Kanskje det nye gullet i råvarene for norsk oppdrettsnæring

Kunstig lys, CO₂ og næringsstoffer fra slam gir gode vekstforhold for alger. Det vil et bioteknologiselskap fra Bergen utnytte til storskala produksjon av fôrråvaren.

På en parkeringsplass i Blomsterdalen ligger en sylinderformet konstruksjon med 500 lysrør, og ser nesten ut som den skal til verdensrommet. Det den faktisk skal, er å dyrke hundrevis av tonn med algebiomasse til laksefôr.

– Vi tar utgangspunkt i fem prosent algebiomasse som innsatsfaktor i fôret. Da kan flere importerte råvarer erstattes med én og samme algebiomasse, sier Jan Erik Kyrkjebø, gründer og daglig leder i Biosystems.

Bioteknologiselskapet har utviklet en reaktor som bruker CO₂ – og avfallsprodukter med nitrogen og fosfor – til å masseprodusere alger. Ved hjelp av kunstig lys og fotosyntese, vokser algene raskt.

– Algebiomassen kan høstes hver dag, og gjøre råvaren til en kortreist ressurs for oppdrettsnæringen, sier Kyrkjebø.

– Finnes gratis i norske fjorder
Regjeringen vil at alt fiskefôr som brukes i oppdrettsnæringen skal komme fra bærekraftige kilder, og at 25 prosent av råvarene – 600.000 tonn – skal være norskprodusert innen 2034. I dag er andelen norske fôrråvarer på åtte prosent. Med andre ord: Skal man nå disse målene, må det noen krafttak til på råvaresiden de neste årene.

– Leverer vi hundre slike reaktorer i året, klarer vi kun ti prosent av det. Det er et mål, og da legger vi bare inn fem prosent av råvarene, fordi råvaren er multifunksjonell. Derfor må vi øke størrelsen igjen etter et par år, sier Kyrkjebø.

– Det er fantastisk med mikroalger. De finnes gratis i norske fjorder, og inneholder multifunksjonelle ingredienser som fremmer fiskehelse og reduserer fotavtrykket. Kanskje det nye gullet i råvarene for norsk oppdrettsnæring, sier styreleder Svein Johnsen.

– Algebiomasse har de fleste ingrediensene som laksen trenger. Fosfor er bra for benbygning i fisken, omega-3 er viktig for immunforsvaret, og algene inneholder mye proteiner. I tillegg har vi alger som gir pigment til laksen.

Les også:  Norskandelen i laksefôret skal opp: – Marint restråstoff har et stort potensial

Troen på teknologi: – Den som er indrefileten
Tilgangen, og prisen, på marine fôrråvarer kan bli en flaskehals for oppdrettsnæringen. Norske råvarer fra kylling, insekter, blåskjell – og alger – har blitt en snakkis. Men det trengs store volumer for å nå de hårete målene om bærekraftig, norskprodusert fôr.

– Det skal mye til å erstatte importen slik myndighetene håper. Til det har initiativet fra departementet vært for låst, uten positiv fremdrift. I våre undersøkelser på norske råvarer, ser vi at det egentlig bare er teknologi som kan løse en erstatning av importerte råvarer, sier Johnsen.

– Men departementet har stemt ned all fornuftig innovasjon på området. Myndighetene har ikke hatt evne til å følge opp, og da er det noen andre som må begynne et sted, fortsetter styrelederen – som for øvrig var Idar Vollviks medgrunnlegger i mobilselskapet Chess i 2002.

Les også: – Fiskestans i Peru. Kolmule som kan miste sertifiseringen. Vi er nødt til å ha gode alternativer.

Med 5,4 millioner kroner i støtte sikret Innovasjon Norge utviklingen av bioreaktoren, som kan produsere ett tonn algebiomasse ved hjelp av to tonn CO₂. Ved bruk av CO₂, og slam fra oppdrettsnæringen, kan reaktoren på 50 kubikkmeter kutte CO₂-utslipp tilsvarende 325 tonn i året, ifølge selskapet.

– Produksjonen av algebiomasse i Octopus-bioreaktoren er en fotosyntese. Og fotosyntese er grunnlaget for alt liv på jorden. Fototrofe algeprosesser skiller også ut store mengder oksygen som er mulig å anvende i en oksygengenerator. Men prisen man får for det er peanøtter i forhold til selve algebiomassen. Det er den som er indrefileten, sier Kyrkjebø.

Spiser ikke sukker
Injisering av CO₂ går direkte inn i fotavtrykket i produksjonen, og reduserer i tillegg CO₂-avtrykket fra selve fôrproduksjonen, poengterer Kyrkjebø.

– Det er fototrofe alger som produseres i Octopus-bioreaktoren. I dag benyttes andre heterotrofe alger i laksefôret. Den type alger avgir CO₂ og vokser på sukker, som krever skogarealer i Brasil til sukkerplantasjer. I Octopus-reaktoren er det en fotosyntese der vi forbruker CO₂, og gjenbruker avfallsstrømmer med nitrogen og fosfor, forklarer Johnsen.

I neste fase er planen å ekspandere til en reaktor på 200 kubikkmeter. Da kan man få 1.500 tonn laksefôr per år, som er 2.400 tonn per lakseproduksjonssyklus, ifølge Kyrkjebø. Tanken er at fôrprodusenter, biogassanlegg og annen utslippsindustri kan ha slike reaktorer stående ved anlegget sitt.

– På et standard biogassanlegg vil det kreves 25 slike reaktorer for å kvitte seg med all CO₂-en som produseres. Der vil det også bli en biorest med fosfor og nitrogen som kan brukes direkte inn i produksjonen av algebiomassen. Da kan vi også få gjødsel fra lukkede eller landbaserte anlegg, slik at avfallsstrømmene reduseres betydelig, sier Kyrkjebø.

Verdien i fiskeskit
Kyrkjebø forklarer at bioreaktoren ikke er avhengig av slam for å produsere algebiomasse til laksefôr. Nitrogen og fosfor er like fullt viktige innsatsfaktorer, som kan sette ekstra fart på veksten.

– I riktige doser fungerer det godt som gjødsel til algene. Med optimalisering av de innsatsfaktorene kan man tre-firedoble produksjonen. Det er egentlig det vi gjør. Bruker avfallsprodukter til å produsere høyverdiprodukter, sier han.

– Alle oppdrettere – og jeg har selv drevet med oppdrett i Chile, så det vet jeg – vi hater slam. Det er en pest og en plage. Ikke bare lukter det, men oppdretterne vil konsentrere seg om røkting av laksen, ikke om slam. Hvis slammet kan brukes i et høyverdiprodukt, og det gir store insentiver, stiller saken seg annerledes, sier Kyrkjebø.

I dag er ikke fosfor og nitrogen fra fiskeslam godkjent til gjenbruk i fôr. Gründeren har troen på at dette kan få godkjentstempel av EU i løpet av de neste par årene.

– Det er mye som kan tyde på at dette vil ordne seg. Da kan dette bli et insitament for slamoppsamling. Ikke før, antageligvis. Direkte innkjøp av nitrogen og fosfor vil bli løsningen på råvarene før det. Men vi må starte nå, sier oppfinneren.

Les også: Vil resirkulere mer: – Fosforet fra fiskeslammet er så rent at det kan brukes i fôrproduksjonen

Kan høste etter ti dager
Gründeren opplyser at reaktoren kan ha en daglig produksjon på 30 prosent av volumet.

– Det første vi gjør når vi starter opp, er å kjøre reaktoren opp til en så stor algetetthet som mulig. Da går det normalt sett åtte til ti dager før man oppnår maks tetthet, og kan høste 30 prosent av algebiomassen hver dag. Vi tilsetter sjøvann, og algebiomassen vokser også med 30 kilo hver dag, forklarer han.

Dette bidrar til å holde produksjonen på et jevnt nivå og sikre stabil tilgang på algebiomassen, som under prosessen skifter farge fra lys brun til nesten svart.

– Når den er nesten kaffefarget, da kan man begynne å høste. Så kjører vi på med mer sjøvann, og produksjonen tar seg opp igjen i løpet av det neste døgnet, sier Kyrkjebø.

Forskningsinstituttet NORCE har kjørt tester med en minipilot av bioreaktoren på Mongstad-raffineriet utenfor Bergen. Snart skal gjenvinningsselskapet Ragn-Sells overta en storskalareaktor, for å produsere fôrråvarer av slam fra semilukkede merder.

Biosystems ser for seg at «Octopus» kan starte å produsere råvare til kommersielt algefôr ved nyttårsskiftet.