Skal havbruksnæringen lykkes med bedre bruk av data, holder det ikke å vise til verdien for næringen som helhet. Den enkelte aktør må også få noe igjen. Nå må vi finne de konkrete problemene der bedre tilgang til data kan gi gevinster som er store nok til at aktørene faktisk ønsker å dele.
I min forrige kronikk stilte jeg spørsmålet om hvilke konkrete flaskehalser havbruksnæringen bør ta tak i først for å få større verdi ut av dataene vi allerede har.
Etter å ha samlet over 100 personer fra havbruksnæringen, leverandørindustrien, forskning og forvaltning til dialog om nettopp dette, sitter jeg igjen med et tydelig poeng: Vi må passe oss for å gjøre datadeling til et mål i seg selv.
Spørsmålet bør ikke først og fremst være hvilke data vi kan dele. Det bør være hvilken verdi vi ønsker å skape. Hvilken beslutning kan bli bedre? Hvilket problem kan løses raskere? Hvor kan bedre tilgang til data redusere kostnader, bedre fiskevelferden eller gjøre rapporteringen enklere? Først når vi har et godt svar på det, bør vi spørre hvilke data som trengs.
Det høres kanskje selvfølgelig ut. Likevel er det en viktig forskjell. Diskusjonene på Gardermoen viste at utfordringene med dagens datagrunnlag er svært konkrete. Data ligger i ulike fagsystemer, hos leverandører, oppdrettere og myndigheter. De samme tingene kan registreres på forskjellige måter. Begreper og målemetoder varierer. Selv identifikasjonen av en merd eller fiskegruppe kan være forskjellig fra system til system.
Da hjelper det lite at datamengden øker. Hvis vi ikke vet at vi sammenligner det samme, eller klarer å følge fisken gjennom produksjonen, blir det vanskelig å bruke data på tvers. Flere pekte derfor på behovet for felles begreper, standardiserte grensesnitt, bedre metadata og stabile identifikatorer.
Men standardisering er heller ikke et mål i seg selv. Vi må vite hva vi trenger å standardisere først.
Fiskehelse peker seg ut. Her ble diskusjonene mer interessante. Fiskehelse, velferd og dødelighet gikk igjen som områder der bedre bruk av data kan gi felles verdi. Det samme gjorde lus, miljødata og koblingen mellom settefiskfasen og sjøfasen.
Dersom oppdrettere kunne koble data fra settefiskfasen med helse- og velferdsdata i sjøfasen, kunne vi kanskje tidligere identifisere hvilke forhold som øker risikoen for dødelighet flere måneder senere.
Hvorfor døde fisken? Hvilke forhold tidligere i produksjonen kan ha påvirket utfallet? Kan data fra flere lokaliteter eller selskaper gjøre det mulig å oppdage mønstre som ingen av dem kan se alene? Dette er problemstillinger der verdien av et større og mer sammenhengende datagrunnlag er ganske lett å forstå.
Og nettopp der bør vi kanskje begynne. Ikke med ambisjonen om at alle skal dele alt, men med avgrensede problemstillinger der flere aktører har noe å vinne på å bidra.
Et annet tydelig poeng er at datadeling må ha en konkret verdi for den som skal dele. Det holder ikke å fortelle en oppdretter at dataene kan bli verdifulle for «næringen». Hvis deling krever tid, penger og ressurser, må det også være mulig å se hva man får igjen.
Det kan være bedre beslutningsstøtte, mindre administrasjon, enklere rapportering, lavere kostnader eller kunnskap som gjør det mulig å forbedre egen produksjon.
Dette er også et spørsmål om tillit. Den som deler data må vite hvem som får tilgang, hva dataene skal brukes til og hvem som har ansvaret. Flere etterlyste derfor både tydeligere spilleregler og en aktør med mandat til å drive fellesarbeidet videre.
Det er fristende å gjøre diskusjonen om datadeling stor. Felles dataområder, infrastruktur, kunstig intelligens og standardisering kan fort gjøre oppgaven nærmest uoverkommelig.
Jeg tror vi bør gjøre det motsatte. Finne et problem som flere aktører ønsker å løse. Definere hvilken verdi en løsning skal gi. Finne ut hvilke data som faktisk trengs. Bli enige om hvordan akkurat disse dataene skal beskrives, kvalitetssikres og deles. Test om det virker.
Så kan vi bygge videre derfra. FHF skal bidra med en kommende utlysning om digitalisering og bedre bruk av data i sjømatnæringen. Innspillene fra dialogmøtet blir viktige i utformingen av denne.
