Når kommer lavutslippsløsningen?

Regjeringen lovet en lavutslippsløsning senest i 2026. Den vil være viktig for fiskehelse, arbeidsplasser og teknologinøytralitet. Når kan vi forvente at det skjer noe?

12. juni 2025 vedtok Stortinget å be regjeringen innføre en teknologinøytral miljøteknologiordning, der nedtrukket kapasitet i røde produksjonsområder kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp. Samtidig ba Stortinget regjeringen om komme tilbake med en ordning som også omfattet lavutslippsløsninger når det forelå tilstrekkelig teknologisk verifikasjon av automatisert lusetelling. Vedtaket var svært tydelig i utformingen: Ordningen for lavutslipp skulle være på plass senest i løpet av 2026. Nå er vi i november, og vi venter fortsatt.

Dypdrift
Dyp drift er et godt eksempel på lavutslippsteknologi som fungerer. Ved å senke laksen i dypet holdes den under lusebeltet i hele levetiden og bruker oksygenet i en luftkuppel til å fylle svømmeblæren. Luftkuplene produseres på Hemnesberget i Nordland, en bygd som har vært gjennom store omstillinger etter at hjørnesteinsbedriften Natre Vinduer la ned i 2023. AKVA group flyttet produksjonen av luftkupler til dypdrift inn i lokalene og har skapt ny aktivitet. På Hemnesberget er man nå bekymret over usikkerheten som preger utviklingen av regelverket for lavutslippsløsninger.

Sist uke kom ordfører Paul Asphaug (Sp) sammen med AKVA group Helgeland Plast med en tydelig oppfordring i iLaks om å følge opp Stortingets vedtak. 

Effekt
Nedsenkbare merder gir betydelig effekt til lav kostnad. Vi har dokumentasjon som viser 80 prosent reduksjon i lusebehandlinger til fem prosent av investeringskostnadene sammenlignet med lukkede merder med tilsvarende kapasitet. Redusert lusepåslag bidrar til betydelig bedre fiskehelse – dette er teknologi som kan tas i bruk i stor skala, og per nå har vi allerede sjøsatt 400 av våre egen «Nautilus» dypdriftsløsning. Trolig er lavutslippsløsninger et av de sterkeste virkemidlene vi har for å redusere en av de største utfordringene i næringen. Og i tillegg skaper de altså arbeidsplasser. 

Lusetelling
Stortinget har allerede gjort veivalget. Spørsmålet er derfor ikke om lavutslippsløsninger skal omfattes, men hvordan regjeringen sikrer at Stortingets anmodningsvedtak blir fulgt opp innen fristen Stortinget har satt. Slik situasjonen er nå, har politikerne favorisert nullutslipp fremfor lavutslipp. Det er ikke teknologinøytralt. 

I anmodningsvedtaket pekes det for behov for datagrunnlag om automatisert lusetelling. Det må etableres et regelverk som sikrer kvalitet, etterprøvbarhet og tillit til målingene. AKVA group bidrar konstruktivt i dette arbeidet. Men Mattilsynet har allerede gitt dispensasjoner til om lag 40 virksomheter for bruk av automatisert lusetelling, og flere teknologileverandører har systemer i drift. Utviklingen av et nytt regelverk for lusetelling må ikke bli en grunn til å utsette miljøteknologiordningen. Man må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Dagens dispensasjonsordning for automatisert lusetelling kan forlenges og fungere som en bro frem til permanent nytt regelverk er på plass. Det gir myndighetene nødvendig tid til å utforme gode og faglig funderte regler, uten å sette miljøomstillingen på vent. Formaliteter må ikke bli et hinder for miljøforbedringer vi vet at vi kan realisere.