Jeg har siden 2017 vært en av rådgiverne for oppdrettsnæringen i PO3 og PO4 i spørsmål knyttet til trafikklyssystemet. Denne artikkelen er uttrykk for mine egne meninger.
Stortinget skal straks behandle et forslag fra Høyre om å unnlate å gjennomføre det vedtatte nedtrekket i PO3 i 2027. Gjennomføres dette forslaget innebærer det at den siste forskriften om kapasitetsjusteringer som ble gitt 20. august i år endres. Forskriften fastsetter 6% reduksjon av produksjonsrammene i PO 3 fra 20. februar 2027.
Etter min oppfatning er det sterke grunner for å mene at Høyres forslag vil innebære en riktig og rettmessig oppfølging av trafikklyssystemet slik dette ble vedtatt i Stortinget i 2015 og fulgt opp gjennom produksjonsområdeforskriften. Det er dette synspunktet jeg vil begrunne i denne artikkelen.
Trafiklyssystemets saklige kjerne er at den reduserte produksjonen rettferdiggjøres fordi den medfører en redusert produksjon av lakselus i oppdrettsanleggene i PO 3 som igjen vil føre til at utvandrende villakssmolt fra elvene i produksjonsområdet vil bli mindre eksponert for lakselus. Dette vil føre til en redusert dødelighet hos denne utvandrende villaksen som igjen vil bidra til at færre villaks dør før villaksen igjen vender tilbake til elvene for å gyte. Det er altså et tiltak for å styrke villaksbestandene.
Om dette faktisk kommer til å skje ved en redusert produksjon er svært usikkert. Det er den mangelfulle håndteringen av denne store usikkerheten som er svakheten ved det forvaltningssystemet som Nærings- og Fiskeridepartementet har valgt å bygge opp for å administrere trafikklyssystemet og produksjonsområdeforskriften.
Det er viktig å merke seg den formelle juridiske strukturen i trafikklyssystemet. Produksjonsområdeforskriften plasserer myndigheten til å treffe avgjørelsene i systemet i departementet. Det er så departementet som har valgt å etablere en ekspertgruppe og en styringsgruppe, som skal gi departementet faglig støtte. Gruppene har fått sitt mandat fra departementet, men de er verken nevnt i forskriften eller ved Stortingets behandling i 2015.
Ekspertenes håndtering av usikkerheten
Ved utøvelsen av sin myndighet i trafikklyssystemet har departementet valgt å overlate håndteringen av usikkerheten til ekspertene. Det har medført at den reelle usikkerheten ikke tas på alvor når departementet treffer sine endelige beslutninger om nedtrekk og vekst.
Svakhetene ved ekspertgruppens håndtering av usikkerheten ligger etter min oppfatning på to plan.
Det ene er at ekspertene ikke på en tydelig måte beskriver den usikkerheten som er relevant for departementets avgjørelser om nedtrekk og vekst. Ekspertene vurderer usikkerhet knyttet til faglige enkeltspørsmål ved de metodene som ligger til grunn for ekspertgruppens rapporter. Summen av usikkerhet vurderes ut fra svaret på enkeltspørsmålene.
Ekspertgruppens rapporter beskriver imidlertid ikke den totale usikkerheten knyttet til departementets endelige avgjørelser om nedtrekk og vekst. M.a.o: ekspertene har ikke gitt en klar beskrivelse av usikkerheten knyttet til spørsmålet om det nylig vedtatte nedtrekket i PO3 vil ha en positiv effekt for villaksbestanden i elvene i området. Poenget er altså at det er vesentlige sider ved den relevante usikkerheten som departementet ikke får beskrevet i ekspertgruppens årlige rapporter, og som departementet derfor må håndtere forsvarlig på egen hånd. Dette kommer jeg tilbake til senere i artikkelen.
Den andre svakheten ligger i de metodene som ekspertgruppen bruker når de foretar sin vurdering av den usikkerheten de vurderer. Disse metodene er evaluert av psykolog Jan-Ole Hesselberg på oppdrag fra PO ¾ Kunnskapsinkubator. Evalueringen er publisert i en egen rapport med tittelen: «Bias i Trafikklyssystemets ekspertvurderinger.»
Ekspertgruppen vurderer usikkerhet ut fra en overordnet tankegang om at usikre spørsmål kan håndteres ved at en gruppe eksperter som kjenner et fagområde best, utøver et skjønn. Når man setter sammen vurderingene til flere eksperter får man gode vurderinger. I Hesselbergs rapport beskrives metoden slik:
«Ekspertgruppens konklusjoner blir til i fire ledd. Sju metoder leverer hvert sitt tall, 9–10 eksperter gjør individuelle anonyme vurderinger, gruppen diskuterer seg fram til én omforent fordeling, og konklusjonen settes til én kategori.»
Det er viktig å være klar over at trafikklyssystemet etter produksjonsområdeforskriften ikke baserer seg på en slik beslutningsmodell. Regelverket legger opp til at det er departementet som skal sette både trafikklysene og avgjøre spørsmål om nedtrekk og vekst. Regelverket hadde sett annerledes ut dersom avgjørelsene skulle vært overlatt til eksperter.
Hesselbergs rapport peker på at det er viktige svakheter i de metoder ekspertgruppen faktisk benytter for å sikre kvaliteten i sine vurderinger av de usikre spørsmålene. Hesselberg påstår ikke at ekspertene er uredelige, men at den metoden de benytter har vesentlige svakheter. Dette kan påvirke kvaliteten i deres konklusjoner.
Nærings- og Fiskeridepartementets praktisering av trafikklyssystemet viser at det er lagt avgjørende vekt på ekspertgruppens konklusjoner ved alle avgjørelsene om nedtrekk og ved de aller fleste avgjørelsene om vekst. Dette er svært uheldig både fordi ekspertgruppen ikke vurderer alle relevante spørsmål der det er usikkerhet, fordi det er svakheter ved ekspertgruppens metoder og fordi det ikke er ekspertgruppens vurderinger som skal være avgjørende etter loven.
Kravene til departementets vurdering av usikkerhet
Nærings- og Fiskeridepartementet foretar altså ikke egne vurderinger av de sentrale spørsmål som det er knyttet usikkerhet til før det treffes avgjørelser om vekst og nedtrekk i trafikklyssystemet. Det er en stor svakhet ved departementets saksbehandling.
Prinsippene for saksbehandling i forvaltningsretten setter de ideelle krav til hvordan departementet skal behandle saken. I saksbehandlingen skal de faglige spørsmålene, herunder spørsmålet om usikkerhet, håndteres i en åpen kontradiktorisk prosess. Det vil si at departementet skal motta alle innspill og sørge for at disse blir kommentert og avklart så godt som mulig. Gjennom åpen dialog om faglige spørsmål og usikkerhet oppnår man den beste forståelsen for spørsmålene og det beste grunnlaget for å treffe riktige beslutninger.
Saksbehandlingen av trafikklyssystemet har vært svært mangelfull i forhold til idealet om en kontradiktorisk prosess. Innspill fra aktører i næringen som har vært spørrende eller kritisk til det faglige grunnlaget som departementet har bygget på har i svært liten grad vært gjenstand for dialog. Departementet har i stor grad overlatt til ekspertene å håndtere slike innspill, og svaret har i de fleste tilfeller vært en avvisning av de kritiske innspillene uten dialog.
Denne saksbehandlingen er særlig uheldig fordi man ikke har prøvd å oppnå noen klarhet i det sentrale usikkerhetsspørsmålet, altså spørsmålet om hvilken sannsynlige effekt et nedtrekk vil ha for utviklingen i villaksbestandene. Her er det ikke bare viktig å komme til en konklusjon. Det er like viktig, og en stor mangel ved saksbehandlingen, at man ikke har lagt vekt på å bruke en kontradiktorisk metode for å belyse og beskrive usikkerheten.
Betydningen av å få belyst usikkerheten må forstås på bakgrunn av hva slags avgjørelser som treffes i trafikklyssystemet. Avgjørelsene innebærer en betydelig forskjellsbehandling mellom de etablerte aktørene i laksenæringen. Forskjellsbehandlingen er særlig dramatisk overfor de aktørene som får nedtrekk, blant annet siden de som får vekst må betale markedspris for denne. Spørsmålet om denne forskjellsbehandlingen er rettferdig har sammenheng med usikkerheten. Det er stor forskjell på et nedtrekk som er begrunnet med at man med stor sannsynlighet hindrer en alvorlig miljøskade og et nedtrekk som bare muligens kan ha en viss betydning for villaksbestandene. Når usikkerheten er stor er det ikke saklig grunn til å forskjellsbehandle oppdretterne i PO 3 i forhold til oppdretterne i andre produksjonsområder som ikke pålegges noen produksjonsreduksjon.
Stortingets rolle
Havbruksforliket på Stortinget fra juni 2025 tar manglene ved saksbehandlingen av trafikklyssystemet på alvor og påpeker blant annet behov for et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag og større åpenhet. Forliket har ikke medført endringer i saksbehandlingen av trafikklyssystemet i 2026 som førte frem til vedtaket om nedtrekk i PO 3 fra 20. februar 2027. Dersom NFD hadde et ønske om å opptre lojalt i forhold til forliket i Stortinget ville det vært naturlig å utsette nedtrekket.
Høyres forslag om å unnlate dette nedtrekket bør ses på bakgrunn av det som her er presentert. Etter min oppfatning er det i samsvar med både intensjonene bak og innholdet i trafikklyssystemet om nedtrekket stanses. Det er også i tråd med havbruksforliket i Stortinget.


