Da alt gikk galt, begynte han å spørre seg om han skulle fortsette

Ny rolle etter 30 år ved roret.

For fem år siden stod Johan Andreassen i spissen da det nye lakseslakteriet på Sør-Arnøy åpnet. Så kom kostnadsoverskridelsene, problemene på anlegget og alvorlig sykdom hjemme. For første gang på et langt yrkesliv begynte han å spørre seg om tiden var inne for å gi seg.

Idet du ankommer slakteriet, henger historien på veggen. Bilder fra Arnøyene, gamle fiskebruk, slakteriet og ikke minst familien Andreassen.

– Denne plansjen er noe av det jeg er spesielt glad i, sier Johan Andreassen til iLaks, og peker på ett av bildene som pryder den.

– Dette er min far og bestefar ved det gamle mottaket. Vår familie drev ett av de fire fiskemottakene som var her den gang. Etter grunnskolen forlot jeg øya for å gå handel og kontor. Etter et par år ringte far meg. Det var akutt behov for meg hjemme på mottaket. Når han kalte på meg, ja, da var det bare å reise hjem, forteller han. Og her ble han værende.

På begynnelsen av 80-tallet var det fire fiskemottak på øya, hvor familien eide det ene. Tre av dem slo seg sammen til Safish, senere Fiskekroken, som også drev med oppdrett og slakting av laks.

– Drifta av oppdrettsdelen var veldig god. Så kom utbrudd av ILA, men også store tap som følge av FOS-konkursen i 1991. Vi hadde lagt for mange egg i en og samme kurv. Sammen med at bankene ble mer skeptiske til å finansiere oppdrett, ble virksomheten slått konkurs, forklarer Johan Andreassen. Han fortsatte å drive fiskemottaket og rekepillingen for egen regning.

I denne perioden ble han kontaktet av Gigante-eier Kjell Lorentsen. Han hadde overtatt, og ønsket Andreassen med på laget. Slik ble han daglig leder av slakteriet på øya en alder av 29.

Når det røyner på
Nesten tre tiår senere stod Andreassen foran den største investeringen i selskapets historie. I 2021 åpnet det nye Salten N950. Utvidelsen skulle gi slakteriet et kraftig løft.

Det nye slakteriet ble dyrere enn planlagt. Sluttregningen endte på over 400 millioner kroner. Det ble i det største laget for eierne. Johan Andreassen stod ved roret, og dermed også med ansvaret. Det ble den mest krevende perioden i Andreassens yrkesliv.

– Det var mye praktisk som ikke fungerte som det burde. Men også store økonomiske overskridelser i forhold til det jeg først la frem for styret i 2017, forteller Andreassen.

Med prisveksten som har vært siden utbyggingen, ser Andreassen annerledes på kostnaden i dag.

– Sett i ettertid er prisen grei. Et slikt slakteri ville sikkert kostet det dobbelte å bygge i dag.

– Denne tida har vært en vanvittig reise. Mye artig, men det har også vært sinnsykt mye arbeid. Du står i det mens det røyner på også. Det ble en god del kjeft å få for økonomien, sier han.

En tid for alt
Andreassen hadde stått i konkurser og tøffe tider før. Men denne gangen traff motgangen også hjemme. Samtidig som problemene rundt utbyggingen tårnet seg opp, ble samboeren alvorlig syk og måtte gjennom operasjoner og cellegiftbehandling.

– For første gang i mitt liv begynte jeg å kjenne på om jeg skulle og kunne fortsette med dette. Og hvor lenge. Samtidig blir den som står deg aller nærmest alvorlig syk. Da ble det rette, både for bedriften og meg å overlate roret til andre. Uten noe mer dramatikk.

– Det er en tid for alt, men jeg fikk fortsatt jobbe på slakteriet, sier Andreassen. Han legger ikke skjul på at overgangen til en ny rolle krevde en omstilling.

– Av og til har jeg jo mine egne meninger, ganske kraftige sådan til og med. Men jeg har jobbet med meg selv for å være bevisst den nye rollen. Nå kommer jeg ikke med noe før ledelsen spør meg hva jeg mener, fastslår han.

En bedre hverdag
I dag er oppgaven hans først og fremst å pleie kundene og sørge for at slakteriet har nok fisk å slakte. I år kommer de til å slakte mer laks enn noensinne. I en periode hadde de også ledig kapasitet som følge av at eierne måtte slakte ut hele årganger som følge av ILA i fjor.

– Vi hanket også inn en ny kunde, Mowi. For første gang har vi slaktet for dem. Lovundlaks har vi slaktet periodevis for tidligere også, men de siste årene har vi hatt en formalisert avtale med dem.

Andreassen peker på at Salten N950 først og fremst har en viktig rolle for de mindre aktørene.

– Primært er vi et slakteri for de minste oppdretterne i Nordland. Men én regel ligger i bunnen. Eiernes fisk kommer først. Eierne trumfer alt, slår Andreassen fast.

Allikevel vet han at akkurat han kan være med å gjøre den lille forskjellen for at slakteriet skal få nok råstoff. Et langt liv i næringa har gitt ham et nettverk og en historikk få andre har og som er verdifull for bedriften.

– Jeg har sagt det høyt flere ganger. Jeg er såpass heldig som har en så bra arbeidsgiver som lar meg trappe ned, og det med lønn. Nå er jeg 64 år og om jeg får lov å drive med dette i tre år til, ja, så skal ikke jeg sitte her mer enn nødvendig en eneste dag til.

– Jeg har det godt på jobben nå. Samboeren er også friskmeldt. Det presset som var på meg, er ikke der lenger, sier Johan Andreassen og smiler.