Vestlandsoppdrettere på plass i retten: – Enten er hele området rødt, eller så er det ikke det

Saksøkerne kritiserer Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for å delegere bort saksbehandlingsansvar til eksperter.

En gruppe vestlandsoppdrettere står for fjerde gang sammen i et søksmål mot departementet over trafikklysmodellen. Oppdretterne vil prøve gyldigheten av nedtrekkene i PO3 (Karmøy til Sotra) og PO4 (Nordhordland til Stadt) fra 2022 og 2024 for retten, og håper på å få opphevet vedtakene.

– Det handler om rettssikkerhet for oppdrettere, sier advokat Trond Hatland under hovedforhandlingenes første dag i Bergen, 1. september.

Lakseselskapene mener at NFD har fattet sine vedtak om nedtrekk på et for svakt grunnlag.

En, to, tre – rødt lys
Annethvert år setter NFD farge på de ulike produksjonsområdene (PO) for lakseoppdrett, basert på en rapport og råd fra en gruppe forskere fra en rekke institutter – blant andre Havforskningsinstituttet, NORCE og Veterinærinstituttet. Produksjonsområdene farges i grønt, gult eller rødt ut fra hvordan forskerne beregner at villaksen i området blir påvirket av lakselus.

Rødt lys betyr høy risiko, og oppdrettere i «røde områder» må redusere produksjonen med seks prosent. Siden trafikklyssystemet ble innført, har tre røde lys gitt et samlet nedtrekk på 18 prosent i PO3 og PO4. Selv om oppdretterne i utgangspunktet kan øke produksjonen igjen dersom området får grønt lys, bestrider Hatland at nedtrekkene er midlertidige.

– Nedtrekkene er, for alle praktiske formål, evigvarende, sier advokaten i retten.

Advokaten kom til rettssal 3G med en rekke argumenter i kappeermet, og kritiserer blant annet heterogenitetsprinsippet i trafikklyssystemet: Ekspertgruppen ser ikke kun på et produksjonsområde i sin helhet, men vurderer også om enkeltområder eller bestander innenfor området har høyere risiko for påvirkning fra lakselus.

– Vi mener det er ulovlig å bryte områdeprinsippet. Enten er hele området rødt, eller så er det ikke det. Om det er gult, skal vi ikke ta hele området i rødt fordi vi har én elv som man ønsker å beskytte, og som er rødere i snitt, sier Hatland.

Les også:  Fiskeri- og havministeren: – Derfor mener jeg et nytt nedtrekk er riktig

Gir ikke opp
Even Søfteland, som representerer lakseselskapene via PO3/4 Kunnskapsinkubator, understreker at tvisten handler om statens mangel på – ifølge saksøkerne – egen saksbehandling i trafikklyssystemet. De mener at NFD i for stor grad lener seg på forskernes råd når de skal bestemme fargene, og at de i praksis har delegert ansvaret dithen.

– Departementet har i praksis overført myndighet til Ekspertgruppen og Styringsgruppen, sier han til iLaks.

I 2020 gikk mange av de samme oppdrettsselskapene til søksmål mot staten i en lignende sak. Den gangen vant NFD frem både i tingretten og i lagmannsretten.

– Hvorfor prøver dere igjen?

– Fordi vi mener at systemet er feil bygget opp og feil forvaltet. Enhver forskrift er en ny forskrift, med nye vedtak, som det er mulig å prøve rettslig. Da er det viktig for oss å benytte oss av den muligheten, når systemet har så store skjevheter som det har, sier Søfteland.

– Vi har troen på at det kan bli et annet utfall denne gangen. Vi har mer kunnskap og dybdeinnsikt, og det er gjort statlige vedtak de siste årene som bygger opp under det vi har hevdet hele tiden – at kunnskapsgrunnlaget og saksbehandlingen ikke er god nok.

Les også: Omfattende tap fra vedtak om biomassenedtrekk 

Benekter forskningsforakt
Kunnskapgrunnlaget bak trafikklysmodellen er omstridt, og fiskeriministeren har uttalt at modellen har klare svakheter. Regjeringen mener likevel at kunnskapsgrunnlaget er godt nok også i dag, og forsvarer fargeleggingen frem til en ny ordning er på plass.

Saksøkerne har også fått kritikk, blant annet fra Karin Kroon Boxaspen fra Havforskningsinstituttet – som sitter i Styringsgruppen for trafikklyssystemet. Hun har kalt rettssaken for «tullete og absurd», og uttalt at søksmålet tyder på at oppdretterne ikke tror på forskningen.

Les også: Boxaspen om nytt oppdrettersøksmål: – Tullete

Både advokat Hatland og Søfteland avviser at søksmålet er et angrep på forskning.

– Dette er klassisk domstolsprøving. Det er ikke noe angrep på forskning og er ikke rettet mot forskere, men mot en forvaltningsmyndighet, sier Hatland i retten.

– Det kan virke som om enkelte forskere ikke helt har forstått rollen sin. Det er usikkert hva de uttaler seg som. Er det som forsker, saksbehandler, eller medlem av Styringsgruppen eller Ekspertgruppen? Det er vanskelig for oss å få fatt i. Det tyder kanskje på at de har en litt vanskelig rolleavklaring, sier Søfteland om kritikken.

Hatland har tidligere uttalt til Bergens Tidende at oppdretterne potensielt kan tilkjennes et milliardbeløp i erstatning, dersom de vinner frem denne gangen. Under rettssakens første dag sa han imidlertid at lakseselskapene ikke har bedt om at staten erkjenner ansvar i «kroner og øre», og at en eventuell sum får bli tema senere.

Det er satt av 16 dager til rettssaken i Hordaland tingrett.

Les også: – Regjeringen må fryse trafikklyssystemet nå