Sjømatbedriftene reagerer kraftig på regjeringens beslutning om kapasitetsjustering i trafikklyssystemet for havbruk – og på måten beslutningen er lagt frem på.
– Dette er feil medisin til feil tid. Regjeringen må umiddelbart fryse trafikklyssystemet i alle områder unntatt de grønne, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i en pressemelding.
Fagmiljøene, havbruksutvalget (NOU-utvalget) og næringen har over tid vært tydelige: Nedtrekk i trafikklyssystemet har ikke fungert etter hensikten.
Det har ved flere tilfeller blitt reist spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget i trafikklyssystemet, herunder faglig usikkerhet knyttet til de sentrale modellene som kan potensielt overvurdere både smittepress og dødelighet hos vill smolt. Samtidig bygger vurderingene på metoder med ulike begrensninger, noe som samlet øker usikkerheten i beslutningsgrunnlaget.
– Når både effekten er omstridt og kunnskapsgrunnlaget usikkert, er det uansvarlig å fatte så inngripende beslutninger som å redusere produksjonen, sier Eriksson, og fortsetter:
– Dette blir som å skrive ut enda større doser av en medisin som man har fått dokumentert ikke fungerer.
– Innført i stillhet
Sjømatbedriftene reagerer også sterkt på prosessen rundt regjeringens beslutning.
– Når dette sendes ut en fredag ettermiddag, med høringsfrist midt i fellesferien, fremstår det som et forsøk på å la saken gå under radaren. Samtidig er Stortinget gått fra hverandre og samles ikke igjen før i slutten av september. Det gir i praksis svært begrensede muligheter for politisk kontroll og inngripen.
– Et slikt løp er rett og slett provoserende, sier Eriksson.
Stortinget har gitt tydelige føringer om at det skal utvikles et nytt reguleringsregime for havbruksnæringen.
Samtidig er regjeringens havbruksmelding, i realiteten, sendt tilbake fra Stortinget og ikke vedtatt, og hvor Stortinget ba regjeringen om å foreta en rekke utredninger for å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.
– Vi står midt i en prosess der hele reguleringssystemet skal endres. Da gir det ingen mening å bruke et system alle vet skal erstattes, til å gjennomføre nye nedtrekk nå, sier Eriksson.
Store konsekvenser for kysten
Et nedtrekk rammer langt mer enn oppdretterne alene. Mindre produksjon betyr mindre aktivitet i slakterier, foredling og leverandørindustri – og færre arbeidsplasser langs kysten.
Det vil også svekke inntektene til kommuner og fylkeskommuner gjennom havbruksfondet, som er tett knyttet til vekst i næringen.
– Dette handler om arbeidsplasser, beredskap og norsk matproduksjon. Regjeringen risikerer å svekke hele verdikjeden langs kysten, sier Eriksson.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Ness har ved flere anledninger, på spørsmål stilt i Stortinget, uttalt at dette ikke er en politisk avgjørelse.
– Dette er feil. Det er viktig å understreke at den endelige fargeleggingen ikke er en automatisk konsekvens av styringsgruppens innstilling. Styringsgruppens arbeid er det naturfaglige utgangspunktet, men det er departementet og statsråden som tar den endelige beslutningen. Det vet statsråden utmerket godt, sier Eriksson.
Sjømatbedriftenes administrerende direktør understreker at reguleringen av oppdrettsnæringen må selvfølgelig også baseres på naturvitenskaplig kunnskap, men må sees i sammenheng med de overordnede samfunnsøkonomiske konsekvenser, beredskap, arbeidsplasser og lokal verdiskapning.
Sjømatbedriftene ber derfor fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Ness om å revurdere beslutningen.
– Vi ber statsråden utsette høringsfristen og fryse trafikklyssystemet i påvente av et nytt reguleringsregime vedtatt av Stortinget. Dersom statsråden ikke er villig til å lytte, forventer vi at Stortinget bruker det handlingsrommet som finnes til å gripe inn og reversere beslutningen, sier Eriksson.
– Det er ikke nå man skal fatte irreversible beslutninger basert på et system som ikke fungerer. Det er nå man skal tenke seg om en gang til, og legge til rette for forutsigbarhet, avslutter Robert H. Eriksson.
