Regjeringen ved Nærings- og Fiskeridepartementet skal etter 31. juli i år fastsette forskriften om nedtrekk og vekst i produksjon av laks og ørret. Ved fastsettelsen av forskriften bør regjeringen selvsagt følge de signalene Stortinget har gitt om forvaltningen av Trafikklyssystemet.
iLaks har i sommer publisert en meningsutveksling mellom Dr. Martin Jaffa og Nærings- og Fiskeridepartementet som berører dette temaet. I en artikkel 20. juli i år siteres ekspedisjonssjef Yngve Torgersen slik:
«Trafikklyssystemet ble utviklet i perioden 2012–2014 og presentert for Stortinget i 2015. På dette tidspunktet vurderte både Stortinget og de sentrale fagmiljøene i Norge at systemet og kunnskapsgrunnlaget var modent nok til å styre etter ..»
Dette gir etter min oppfatning et svært upresist referat av realitetene. Stortingsbehandlingen i 2015 kan ikke oppfattes som en støtte til dagens system for forvaltning av kunnskapsgrunnlaget og heller ikke til en forskriftspraksis som innebærer stadig nye produksjonsreduksjoner og unnlatt vekst.
Les også: – Det er vanskelig å forstå hvorfor Torgersen er så imot åpen diskusjon om lakselus
I Stortingsmelding 16 (2014.2015) presenteres særlig Havforskningsinstituttets metoder og på s. 60 i meldingen heter det at det er etablert et modellsystem som er «operativt langs hele kysten, selv om det vil kreve validering og kalibrering i enda noen år». I Næringskomiteens innstilling i saken (Innst 361 S 2014-2015) heter det på s. 9:
«Komiteen viser til at det under behandlingen av meldingen har fremkommet en uenighet både i fagmiljøene og i næringen om hvorvidt en modell med produksjonsområder og handlingsregel for hav bruksnæringens vekst på en miljømessig bærekraftig måte, kan utformes.
Komiteen viser til at det også er sådd tvil om hvorvidt Havforskningsinstituttets modell, som skal predikere risiko for dødelighet på villfisk på bak grunn av lusenivå i oppdrettsanleggene, er klar for bruk på det nåværende tidspunkt.»
Konklusjonen i Stortinget er på tross av dette at stortingsmeldingen blir akseptert, men det kan ikke oppfattes som noen støtte til modenheten i det faglige grunnlaget.
Det er også viktig å merke seg at den ordningen som ble etablert i 2016-2017 for å sikre der faglige kunnskapsgrunnlaget, systemet med ekspertgruppe og styringsgruppe, ikke er forankret i Stortinget. Dette systemet er etablert ved et mandat gitt av NFD.
Samtidig gir Stortinget i 2015 uttrykk for en annen forutsetning som er viktig, særlig når man nå vurderer ytterligere nedtrekk i en situasjon der flere produksjonsområder har fått reduksjoner i flere omganger. Næringskomiteen forutsatte i sin innstilling at Trafikklyssystemet ville gi sterke insentiver til å drive miljømessig bærekraftig og foreta investeringer for å bedre bærekraften. Når næringen har gjennomført en rekke tiltak for å bedre miljøforholdene uten at miljøstatus etter Trafikklysystemets parametre bedres er det et brudd på denne forutsetningen fra Stortingets side.
I tillegg kommer at Stortinget, ved behandlingen av den nye Havbruksmeldingen i 2025, traff anmodningsvedtak som både ba om utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag og som ba om at beslutningsgrunnlaget for Trafikklyssystemet bør forbedres. Den siste anmodningen må oppfattes som et ønske om en umiddelbar forbedring som altså skal gjennomføres før forskriften settes i 2026.
Samlet sett oppfatter jeg at Stortingets signaliserer at Regjeringen ved Nærings- og Fiskeridepartementet bør foreta en selvstendig og grundig vurdering av de foreliggende faglige grunnlaget før man etter 31. juli tar stilling til hvilke produksjonsområder som skal gis nedtrekk og vekst de neste to årene.
Fra mitt juridiske ståsted er det videre en side av saksbehandlingen av de faglige spørsmål der jeg mener det er særlig grunn til å kritisere Nærings- og Fiskeridepartementet for svakhet i saksbehandlingen av Trafikklyssystemet helt siden 2017. Departementet har vært åpen for å motta faglige innspill fra alle som har ønsket å komme med det. En reell kontradiktorisk saksbehandling innebærer imidlertid at man i tillegg må gjennomgå innspillene og inngå i en dialog om det faglige innholdet. Det er denne dialogen med departementet som er fraværende, og på det punktet har jeg stor forståelse for kritikken fra Dr. Martin Jaffa og andre.
