Hvis de er så sikre på sin egen vitenskap, burde de ikke ha noe problem med å møte spørsmål og utfordringer fra de utenfor sin etablerte klikke.
I januar holdt jeg en presentasjon på Aqkva-konferansen i Bergen om svakhetene ved lakselusforskningen som brukes i vurderingen av trafikklyssystemet. På første rad satt fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. Hun forlot konferansen umiddelbart etter at jeg hadde snakket og før den påfølgende diskusjonen.
Ministeren kunne ikke vært tydeligere gjort oppmerksom på at det er reelle bekymringer rundt vitenskapen og kunnskapen som brukes i trafikklyssystemet, men som iLaks rapporterte, har ministeren sagt at hun mener at kunnskapsgrunnlaget, som har blitt bedre siden trafikklyssystemet ble implementert i 2017, er godt nok til å forsvare beslutningen om å utvide klassifiseringen av PO 3 til rød for tredje gang.
Hvis ministeren mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å forsvare beslutningen om å gjøre endringer i områdeklassifiseringene, samt å fortsette å bruke trafikklyssystemet inntil en erstatning er funnet, la henne da organisere en konferanse eller lignende der hennes rådgivere, ekspertgruppen og andre forskere faktisk forsvarer trafikklyssystemet og dets vurdering personlig, der de kan bli direkte utfordret.
Hvis de alle er så sikre på sin egen vitenskap, burde de ikke ha noe problem med å møte spørsmål og utfordringer fra de utenfor sin etablerte klikke.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. Foto: Mats MørkLes også: Fiskeri- og havministeren: – Derfor mener jeg et nytt nedtrekk er riktig
Det har blitt skrevet mye om behovet for forbedret kunnskap, slik Stortingets akvakulturkomité har krevd, men det har vært liten vilje fra de involverte til å spørre om vitenskapen er riktig. Dette er fordi de som foretar vurderingen i mange tilfeller er avhengige av sin egen vitenskap, og dermed kan de ikke bedømmes som upartiske.
På samme måte vil disse forskerne aldri innrømme at vitenskapen deres er feilaktig. Hovedproblemet nå er at det vitenskapelige etablissementet er for avhengig av matematisk modellering som ikke er validert for å vurdere virkningen av lakselus på villfisk, i stedet for å bruke data fra virkeligheten.
Det virker ikke som en urimelig forespørsel om en bredere diskusjon om vitenskapen, kunnskapsgrunnlaget og bevisene. Det er en reell gåte hvorfor dette ikke kan videreføres i tillegg til endringene som ministeren allerede ønsker å gjøre.
