Dr. Martin Jaffa svarer ekspedisjonssjef Yngve Torgersen, leder for Nærings- og fiskeridepartementets havbruksavdeling.
Jeg forstår at det må være vanskelig for Yngve Torgersen, som en som har støttet trafikklyssystemet i over ti år, nå å tenke på at reguleringen har mislyktes fordi vitenskapen den er basert på er mangelfull. Han argumenterer for at kunnskapen som ligger til grunn for trafikklyssystemet har vært vitenskapelig forsvarlig siden reguleringen ble innført i 2015 og har blitt styrket siden. Likevel fortsetter villaksbestandene, som trafikklyssystemet skulle beskytte, å synke. Enda viktigere er det at de synker over hele Nord-Atlanteren og i områder der det ikke er lakseoppdrett.
Selv om Torgersen har tillit til vitenskapen, er han ikke villig til å tillate en åpen diskusjon, enten det er et en-til-en-møte, et seminar eller en minikonferanse. Han tror ikke et slikt møte er nødvendig, men inntil en slik diskusjon finner sted, vil det alltid være et element av tvil om at regulering blir tvunget på lakseoppdrettsnæringen uten hensikt. Er trafikklyssystemet bare et enormt eksperiment bare for at Torgersen skal kunne bli overbevist om at lakselus er, eller ikke er, grunnen til at villaksen nå er i krise?
Torgersen sier at det allerede finnes et system for å diskutere vitenskapen, men den vitenskapelige prosessen fungerer bare når forskere vurderer alle bevisene i stedet for å ignorere det som ikke passer inn i fortellingen deres. Den fungerer også bare når forskere er villige til å gå inn i en diskusjon om problemstillingene i stedet for å ignorere spørsmålene de ikke liker eller ikke anser som relevante. I mitt eget tilfelle ville jeg vært glad for å ha den diskusjonen som én forsker til en annen, men realiteten er at de som jobber i sektoren rett og slett ikke vil snakke med mindre det er for å være enige i deres synspunkter.
Torgersen nevner spesifikt det åpne seminaret til ekspertgruppen for lakselus som fant sted i Bergen, som jeg deltok på. Ekspertgruppen gjorde det imidlertid svært klart på forhånd at de bare ville diskutere ny vitenskap og ikke de mange utestående spørsmålene som forblir ubesvarte, noen i mange år.
For eksempel sier den etablerte fortellingen at lakselus slippes ut fra oppdrettsanlegg og spres nedover fjordene av vind og strømmer, og smitter all villfisk de møter. Selv om forskere har lett etter denne larvelusen i over tretti år, har ingen faktisk funnet noen i fjordene, bortsett fra i svært lave konsentrasjoner på mindre enn én larve per kubikkmeter. Et skotsk regjeringsprosjekt som gikk over syv måneder i 2021, tok prøver av et område omgitt av åtte lakseanlegg totalt 372 ganger og fant bare tjue (20) larver. Karin Boxaspen, fra styringsgruppen for lakselus, publiserte en artikkel i 1997 der hun sa at hun ikke klarte å finne noen larver i farvannet rundt Austevoll forskningsstasjon, selv om det var lus på laksen som ble holdt i merder på forskningsstasjonen. Hvis lakselus ikke er tilstede i konsentrasjonene som modellene forutsier, hvordan kan de utgjøre en risiko for villaksen?
Det er vanskelig å forstå hvorfor Torgersen er så imot åpen diskusjon om lakselus. Han virker fast bestemt på å straffe en av Norges suksessrike industrier basert på synspunktene til en liten klikk av forskere, hvis innflytelse til og med strekker seg utenfor Norges kyster. Forskere fra den skotske regjeringen er like uvillige til å diskutere vitenskapen, og emnet er like kontroversielt som det er i Norge. Skottland har nå sitt eget «trafikklyssystem», og regulatorene nekter også å diskutere vitenskapen.
Det som overrasker meg mest er at forskere som jobber i andre fagområder ikke bare er villige til å snakke i det uendelige om emnet sitt, det er ofte vanskelig å få dem til å tie stille. Til sammenligning ser det ut til at lakselusforskere har mistet tungen og foretrekker å tie stille.
