– Jeg er klar over at et nedtrekk har samfunnsmessige uønskede konsekvenser, sier Marianne Sivertsen Næss (Ap). Statsråden mener kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å forsvare bruken av trafikklys frem til ordningen skiftes ut.
– I Innst. 525 S (2024–2025) har Stortinget vært tydelig på at trafikklyssystemet skal bestå fram til en ny regulering er på plass, skriver Næss, i et svar til FrPs Helge André Njåstad – som lurer på hvorfor regjeringen landet på at PO3 (produksjonsområdet fra Karmøy til Sotra) skulle få sitt tredje røde lys.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg, etter at det siste nedtrekket for Vestlands-oppdretterne ble kunngjort. Havbruksnæringen har kritisert regjeringen for både vedtaket og timingen, og Sjømatbedriftene har bedt om at høringsfristen flyttes ut av fellesferien – og til slutten av august.
Fakta
Trafikklyssystemet (innført i 2017) er myndighetenes system for å regulere vekst i oppdrettsnæringen, basert på hvilken påvirkning lakselus fra oppdrett antas å ha på villaks. Kysten er delt inn i 13 produksjonsområder (PO), som fargelegges:
- Grønt lys: Lav påvirkning på villaks. Produksjonen kan økes med inntil seks prosent.
- Gult lys: Moderat påvirkning. Produksjonen holdes uendret.
- Rødt lys: Høy påvirkning. Produksjonen må reduseres med seks prosent.
«Et politisk valg»
Opposisjonen har heller ikke ligget på latsiden, og Njåstad er blant dem som stiller spørsmålstegn ved beslutningen. Han kaller vedtaket for et «politisk valg med store konsekvenser» for, blant andre, slakterier og leverandører langs kysten. Flere har argumentert mot nedtrekket med at regjeringen kan, men ikke må, følge Ekspertgruppens anbefalinger for trafikklys i oppdrettsnæringen.
– Vil statsråden ta initiativ til å utsette nedtrekket i PO3 til nytt kunnskapsgrunnlag og nytt reguleringssystem er klart, spør Njåstad fiskeri- og havministeren om i et skriftlig spørsmål på Stortinget.
Les også: Omfattende tap fra vedtak om biomassenedtrekk
– Hvorfor velger statsråden å gjennomføre et nytt nedtrekk i PO3 med et trafikklyssystem regjeringen selv mener ikke fungerer godt nok, før Stortingets krav om et bedre kunnskapsgrunnlag er fulgt opp og før et nytt reguleringssystem er på plass?, spør Stortingsrepresentant for FrP, Helge André Njåstad. Foto: FrP– Produksjonsområde 3 ble vurdert til høy påvirkning både i 2024 og 2025. Det følger av handlingsregelen i trafikklyssystemet at området skal få rødt lys, og at produksjonskapasiteten skal reduseres, jf. tabell 8.3 i Meld. St. 16 (2014–2015). Jeg mener kunnskapsgrunnlaget, som er forbedret siden Stortinget behandlet Meld. St. 16 og trafikklyssystemet ble tatt i bruk i 2017, er godt nok til å forsvare en slik beslutning, svarer Næss innledningsvis.
Les også: – Forslag om nedtrekk viser forskjellsbehandling av akvakultur i forhold til andre næringer
Uakseptabelt miljø for villaksen
Næss, som selv har uttalt at trafikklyssystemet har «klare svakheter», uttrykker forståelse for de negative konsekvensene et rødt lys kan ha for kysten. Men hun står for valget.
– Jeg er klar over at et nedtrekk har uønskede samfunnsmessige konsekvenser. Samtidig må dette veies opp mot at miljøsituasjonen for villaksen er vurdert som uakseptabel. Derfor mener jeg et nytt nedtrekk er riktig, skriver hun.
I trafikklyssystemet vurderes påvirkningen på villaks etter beregnet lakselusindusert dødelighet hos utvandrende vill laksepostsmolt. Illustrasjonsfoto: Rune MuladalStatsråden skriver at oppdrettere har stor fleksibilitet i driften, og viser til Fiskeridirektoratets tall på at uttaket av fisk i PO3 har økt i perioden 2018–2025, til tross for tidligere nedtrekk. Ifølge Havforskningsinstituttet økte produksjonen i PO3 med 15 prosent i denne perioden.
– Det er min vurdering at en reduksjon i produksjonskapasiteten vil kunne gi en positiv miljøeffekt i produksjonsområdet på sikt, og at det ikke finnes andre, mindre inngripende tiltak som kan gjennomføres på kort og mellomlang sikt og som vil være like effektive, skriver Næss.
Les også: Høyre: – Det blir helt feil å gjøre nye nedtrekk nå
