Høyre frykter at regjeringen svekker næringen ved å kutte på et usikkert faglig grunnlag. Bård Ludvig Thorheim mener Havforskningsinstituttets (HI) nye rapport understreker behovet for et bedre reguleringssystem.
Thorheim mener rapporten, som anbefaler å øke fra 13 til 28 produksjonsområder, er et et solid faglig innspill til forbedring av lakselusforvaltningen.
– HIs rapport er et viktig bidrag og vi ser flere fordeler ved å øke antall reguleringsområder. Vi vet at det er store variasjoner innenfor dagens 13 soner som ikke fanges opp i den praktiske forvaltningen, sier han til iLaks.
Han peker på at en finere inndeling kan gi mer presise vurderinger av lusepåvirkning.
Mener trafikklyssystemet har uløste svakheter
Thorheim mener trafikklyssystemet fortsatt har store svakheter.
Grensene for foreslåtte reguleringsområder tar utgangspunkt i de etablerte 13 produksjonsområdene, men gjør en ytterligere inndeling av disse. Figur: Havforskningsinstituttet– Samtidig ser Høyre en rekke utfordringer med trafikklyssystemet, og vi har etterlyst bedre kunnskap om lakselusens reelle påvirkning. HIs rapport synliggjør mange av utfordringen som står uløst.
Han viser til at regjeringen selv har erkjent at systemet ikke treffer godt nok.
Les også: Sjømat Norge: Reguleringen må ned på lokalitetsnivå – ikke flere soner
– Helt feil å gjøre nye nedtrekk nå
Thorheim mener det er uforsvarlig å gjennomføre nye nedtrekk før Stortingets bestilling om bedre kunnskapsgrunnlag er fulgt opp.
– Regjeringen har selv erkjent at trafikklyssystemet ikke treffer godt nok. Da blir det helt feil, på et usikkert faglig grunnlag, å gjøre nye nedtrekk inntil vi har den kunnskapen som Stortinget etterspør. Dette må regjeringen stå politisk ansvarlig for.
Han advarer mot at næringen kan bli svekket dersom nedtrekkene fortsetter uten faglig forankring.
– Vi tar med oss rapporten som et godt innspill på veien mot et bedre reguleringssystem, men vi må ikke på veien mot å oppfylle Havbruksforliket sakte avvikle næringen.
Thorheim mener at det viktigste på kort sikt er å få på plass ordninger som stimulerer til investeringer i teknologi som reduserer utslipp.
– Det viktigste på kort sikt vil uansett være at vi så raskt som mulig får på plass insentiver for investeringer i null- og lavutslippsløsninger, og her vil en god, nasjonal Miljøfleksibilitetsordning være helt sentralt, og noe som Høyre har tatt til orde for i en årrekke.
