Lerøy Sjøtroll: – En kan ikke behandle en så viktig næring på denne måten

– De samlede nedtrekkene utgjør en reduksjon i matproduksjon på over 200 millioner måltider årlig, sier daglig leder Morten Fjæreide. Fra Karmøy til Sotra blinker lysene i rødt.

– Det er mange som har advart sterkt mot et nedtrekk i PO3. Dette får store konsekvenser for arbeidsplasser, investeringer, matproduksjon og inntekter til stat og kommuner. Her har ikke regjeringen lyttet til rådene fra en samlet næring, ordførere samt mange kunnskapsmiljøer som peker på svakheter i kunnskapsgrunnlaget, kommenterer Fjæreide.

Før helgen ble det klart at PO3 (Karmøy til Sotra), som eneste produksjonsområde for fiskeoppdrett, farges rødt for tredje gang. Regjeringens dom fulgte Ekspertgruppen, som i sin siste rapport vurderte risikoen for lakselusindusert dødelighet på villakssmolt i PO3 som høy.

– Selvfølgelig skal vi ha livskraftige villaksstammer, det er ikke det dette handler om, påpeker Fjæreide.

Les også: – Hengemyr av populisme og følelser

Tilbakeslag for Lerøy
Rødt lys betyr at oppdretterne i PO3 må redusere produksjonskapasiteten med seks prosent. DNB Carnegie har vurdert de nye trafikklysenes innvirkning på børsnoterte oppdretteres produksjonsvolum. Meglerhuset peker ut Lerøy som den «relative taperen», med en estimert MTB-reduksjon på 1.300 tonn på grunn av sin eksponering mot PO3.

– Med så stor andel av vår produksjon i Lerøy Sjøtroll i PO3 så er det klart at dette har stor effekt for oss. Andre har trukket frem de store effektene av nedtrekkene i området har for arbeidsplasser, ringvirkninger og skatteinntekter. Nofima dokumenterer det tydelig i en rapport de nylig la frem, sier Fjæreide.

Figur: DNB Carnegie

– En kan ikke behandle en så viktig næring på denne måten. For matproduksjonen har det også enorme konsekvenser, de samlede nedtrekkene utgjør en reduksjon i matproduksjon på over 200 millioner måltider årlig, fortsetter Fjæreide.

Les også: Omfattende tap fra vedtak om biomassenedtrekk

– Et politisk valg
– Med vedtakene i Stortinget i fjor vår er det mangelfull oppfølging fra Regjeringen på mange punkter. De hevder dette er å følge opp vedtak i Stortinget, det er det ikke. I forskriften står det at regjeringen «kan» trekke ned i røde områder. Det står ikke «skal» eller «må». Å pålegge nedtrekk er derfor et politisk valg, et valg vi ikke klarer å se henger sammen med ambisjoner for næringen, de tiltakene som er gjennomført og innføringen av miljøfleksibilitetsordningen for null utslipp i dette området, sier Fjæreide.

Les også: Trafikklyssystemet 2026 – departementet kan vedta vekst

Lerøy Sjøtroll (formelt Sjøtroll Havbruk) produserer laks og ørret på Vestlandet. Her er et av Lerøys oppdrettsanlegg i Bjørnafjorden, i PO3. Foto: Tina Totland Jenssen

Dette kan bli siste runde med trafikklys, da reguleringssystemet for havbruk står foran renovering. Men enn så lenge er det de grønne, gule og røde lysene som avgjør om lakse– og ørretoppdrettere i hvert område får øke, beholde eller må redusere produksjonsnivået.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) har selv sagt at trafikklyssystemet har «klare svakheter», og regjeringen har foreslått å skrote ordningen til fordel for omsettelige lusekvoter.

Les også: Lerøy Sjøtroll-sjefen om Trump-toll, ørret og dypdrift