Alger får godkjentstempel, mens kyllingmel vekker avsky hos en rekke europeiske forbrukere, viser en forskningsrapport fra Nofima. Men det er ikke nødvendigvis de mest tillitsvekkende råvarene som scorer best på bærekraftighet, ifølge Cargill-topp.
Torsdag var flere titalls fôrentusiaster samlet til sushi-lunsj i Bergen. Parallelt med rå laks og kaffe, ble det servert fersk forskningsinnsikt om franske og britiske holdninger til ulike typer fôringredienser for laks.
– Det som oppleves som uvanlig kan skape skepsis, innledet NCE Seafoods Solveig Holm.
Det kunne Florent Govaerts, en av forskerne bak Nofima-rapporten «Forbrukeroppfatninger om fôringredienser til laks» skrive under på.
– Noen syntes det var galt, noen merkelig, andre ekkelt, sa han til forsamlingen.
«Chicken out»
Fôringrediensen han snakket om, er kyllingmel. Fuglen er hverdagskost på europeiske middagstallerkener, men ikke alle unner laksen å spise restråstoffene. For de over 1.000 franske og britiske forbrukerne som ble spurt om ulike fôrråvarer, havnet kyllingmel på bunn.
Govaerts kunne opplyse om at kylling var i stand til å vekke «sterke følelsesmessige reaksjoner som avsky og avvisning». Intet mindre. Forbrukerne ble spurt om sine holdninger til marine og plantebaserte ingredienser, i tillegg til alger, insekt og kylling, og hvordan det påvirket deres vilje til å spise oppdrettslaks.
Frankrike og Storbritannia er viktige markeder for norsk laks. Blant forbrukerne der ga kylling i laksefôr negative reaksjoner, men det var noe kulturforskjell: – Selvfølgelig er de franske alltid mer skeptiske, sa PhD-stipendiat (og belgier) Florent Govaerts spøkefullt. Foto: Tina Totland JenssenIfølge forskningsrapporten ble kyllingmel konsekvent rangert lavest, både når det gjaldt oppfattet sunnhet, miljøvennlighet og generell aksept. Govaerts anbefaler næringen å by på pedagogiske forklaringer om hvorfor ulike fôringredienser, som kyllingmel, tas i bruk.
Eide Fjordbruk og Lerøy er blant norske oppdrettsselskap som har tatt i bruk kyllingprodukter i laksefôret, sistnevnte i samarbeid med Cargill/EWOS.
Les også: Lerøy tar inn biprodukt fra kylling i fôret: – Forventer at flere vil følge etter
Slo et slag for soya og kylling
– Kyllingmel er en av de absolutt mest bærekraftige kildene til næringsstoff for laks. Når vi velger ingredienser kan vi ikke bare se på hva som høres mest bærekraftig ut. Vi må se på fakta, sa Tarjei Eide.
CEO’en i Cargill Norway hadde også tatt turen til VilVite-senteret, som ligger et steinkast fra Cargill-kontoret på Marineholmen. Fôrgiganten har de siste årene gjort over 300 forskningsprosjekt for å forstå seg bedre på kyllingmel. Ifølge Eide kan kylling presse ned utslippene til fôr betraktelig. Han advarte mot å lengte for mye etter de marine råvarene. Fiskemel– og olje er viktige ingredienser, men en stadig knappere ressurs å dele på for å mette laksen.
– Med marint må vi sørge for at det som tas ut gjøres på en forsvarlig måte. Det som må gå opp er de nye ingrediensene, sa han.
– Det er fiskestans i Peru. Og kolmule som kan miste sertifiseringen. Vi er nødt til å ha gode alternativer.
Her kunne vi ha brukt et KI-generert bilde av franskmenn og briter som reagerer med avsky over kylling i laksefôret. Gikk i stedet for noen trygge pellets. Foto: Marius Fiskum/Norges sjømatrådI den chilenske oppdrettsnæringen er kyllingmel en etablert fôrråvare, påpekte Cargill-toppen, som stiller seg bak at det kreves et folkeopplysningsløft for å få ut korrekt fakta om fôrråvarer.
– Soya, som kanskje er en av de mest kritiserte råvarene, er den mest bærekraftige. Det finnes nye ingredienser, som alge og insekter, som i teorien har mye bra over seg, men som er mindre bærekraftige enn soya. Det er en vanskelig beskjed for oss å kommunisere, men det er viktig å ha med seg, sa Eide.
Les også: Fiskeoljeprisen har eksplodert: Vil løfte fôrkostnadene kraftig
Cargill har tidligere høstet kritikk for soyabruken, og til det svart at de jobber for å beskytte regnskogen og transformere soyaforsyningskjeden.
Alger og antibiotika
Ifølge Nofima-rapporten er det mangel på kunnskap om hva laksefôret er laget av. I tillegg er det vanskelig å bli kvitt misoppfatningen om at det fortsatt brukes mye antibiotika. I Norge er bruken på under 0,1 prosent.
Fisk, alger og plantebaserte råvarer ble oppfattet som mer «sunne, logiske og naturlige». Alger kom best ut av det, mens reaksjonene på insekt var delte. De franske forbrukerne var mest skeptiske, mens britene virket mer åpensinnede overfor alternative ingredienser.
– Et interessant funn er at forbrukerne var mest positive til laks når det ikke ble gitt spesifikk info om fôret. Når de fikk vite mer om konkrete ingredienser, økte skepsisen. Intensjonen om å spise laks gikk ned med en gang vi informerte om hvilken fôrtype de hadde fått, fortalte Govaerts.
Les også: – Det er veldig mange som har kommet på banen, og så gitt seg fordi det er knallhardt
Å velge riktig
Matsikkerhet er det viktigste, ifølge Cargill-Eide. Råvarene må være trygge å bruke.
– Vi må velge de riktige leverandørene. Det er stor forskjell på hvor bærekraftige ulike leverandører er, og derfor må vi velge riktig – ikke bare se på pris.
– Vi sørger for å jobbe med råvareprodusenter som driver med regenerativt jordbruk. Som jobber fornuftig med avlingseffektivitet og ikke bruker for mye kjemikalier eller lignende, sa administrerende direktør i Cargill Norway, Tarjei Eide, under NCE Seafood sin havlunsj om fôr. Foto: Tina Totland JenssenCargill-sjefen trakk også frem viktigheten av å sikre gode forhold til, og kjøpe råvarer fra, europeiske handelspartnere som følger strenge standarder. Og når det gjelder om forbrukerne rynker på nesen eller nikker anerkjennende til fôret:
– Det å forstå hva konsumentene synes om oss og er opptatt av, og vite hva vi skal kommunisere med dem, er utrolig viktig når vi skal jobbe med konkurransekraften til en av de viktigste industriene i Norge.
Les også: Det «forbudte» fôret: – Laks blir ikke genmodifisert fordi den spiser en GMO-råvare
