SalMar har investert tungt i gigantanlegg for slakt– og videreforedling. De vil beholde mest mulig av bearbeidingen innenlands, men svarer diplomatisk om Sjømat Norges eksportforbud-vedtak.
– SalMar tar til etterretning konklusjonen Sjømat Norge har kommet frem til etter en grundig prosess, skriver strategidirektør Runar Sivertsen i en e-post til iLaks.
Nylig ble det kjent at styret i Sjømat Norge har vedtatt å gå inn for å oppheve forbudet mot eksport av ubearbeidet produksjonsfisk. Saken er betent, og bransjeorganisasjonens medlemmer er splittet i synet på eksportforbudet. «Prodfisken», laks med sår og skader, må i dag feilrettes i Norge før den sendes utenlands. Den nedklassede fisken er råstoff for mange av landets foredlingsfabrikker.
Fisk med slike sår får ikke sendes ut av landet før den er bearbeidet ved norske fabrikker. Foto: MattilsynetMotrøstene, deriblant Sjømatbedriftene, frykter for arbeidsplasser ved fabrikkene og omdømmet til merkevaren «norsk laks», dersom sårfisken slippes ut i Europa. Nettopp markedsadgang til Europa veide tungt for Sjømat Norge: Det finnes en rekke fabrikker på kontinentet som står klare til å ta imot «prodfisken».
Les også: Danish Seafood: – Regelen i kvalitetsforskriften gir ikke mening
Stor foredlingsaktør
SalMar er medlem av Sjømat Norge, med grunnlegger Gustav Witzøe plassert i styret. Oppdrettskjempen er samtidig store på foredling, og er tydelige på at de vil beholde mest mulig av bearbeidingen i Norge.
SalMar er medlem av Sjømat Norge, men er ikke enige i bransjeorganisasjonens nye standpunkt om å åpne for eksport av ubearbeidet produksjonsfisk. Her er strategidirektør Runar Sivertsen i en annen sammenheng. Foto: Mats Mørk– SalMar ønsker at norske myndigheter og næringen samarbeider om at norsk laks i størst mulig grad blir bearbeidet i Norge. SalMar har gjort store investeringer i avanserte anlegg for slakting og videreforedling av laks i distriktskommuner i Midt- og Nord-Norge, og vil be om at regjering og departement legger stor vekt på bearbeiding i Norge i den videre behandlingen av havbruksmeldingen, kommenterer Sivertsen.
SalMars slakteri- og videreforedlingsanlegg InnovaMar på Frøya og InnovaNor på Senja har kapasitet til å høste til sammen 300.000 tonn laks årlig. I tillegg bearbeides laks ved Vikenco i Møre og Romsdal, som er deleid av SalMar. Sammenlagt skal fabrikkene ha nær 1.500 ansatte.
Les også: Kampen om «prodfisken»: – Det handler også om arbeidsplasser
Flere har meldt seg ut
IntraFish, som først omtalte vedtaket fra Sjømat Norge, skriver at Hofseth og Fram Seafood har meldt seg ut av Sjømat Norge i protest. SalMar sitter tilsynelatende stille i båten, og erkjenner sakens kompleksitet.
– EU og Europa er det viktigste markedet for norsk laks, og det er krevende å holde fast på et regelverk som kan utløse mottiltak fra vårt største marked, skriver Sivertsen.
Danish Seafood Association har lenge vært kritisk til den norske kvalitetsforskriften, som hindrer danske fabrikker i å få kjøpt norsk, nedklasset laks til bearbeiding. Her fra Skagerak Processing / C.F.T Solutions i Hirtshals. Foto: Mats Mørk– Vi forutsetter at departementet vurderer og sikrer at kvalitetsstandarden på norsk laks blir ivaretatt i et eventuelt nytt regelverk som vi legger til grunn vil bli sendt på høring, fortsetter Sivertsen.
Sjømat Norges vedtak er bransjeorganisasjonens standpunkt, og ikke et politisk besluttet vedtak.
Les også: Kvalitetshensyn eller proteksjonisme: Hva lærte vi av «Norwegian Gannet»?
