– Tror de som driver med dypdrift skal merke seg denne

Brit Hjeltnes er fornøyd med at magefølelsen fikk rett om flere av de positive fiskehelse-utviklingene. Men hun advarer om at det finnes luringer blant parasitter og virus.

– Det blir interessant å se bak tallene i så stor grad som mulig, sier fiskehelseeksperten til iLaks.

Denne uken la Veterinærinstituttet frem Fiskehelserapporten. Da var det allerede kjent at dødeligheten i sjøfasen hadde sunket til 14,2 prosent.

– Jeg har hatt en «gut feeling» de siste årene på at her kunne det komme gode nyheter. Og det gjorde det. Det er jo absolutt hyggelig, sier Hjeltnes, som i mange år var fagansvarlig for fiskehelse på Veterinærinstituttet.

Lus og varme
Klimaendringer og varmere sjø er en driver bak både høyere lusetall, og at flere sykdomsfremkallende organismer flytter seg lengre nordover. Nok lakseverter og snille temperaturer gir gode forhold for lusa. I 2025 slo næringen rekord i antall lusebehandlinger.

– Det er ikke overraskende. Jeg vil tro det er en ganske enkel forklaring på det: Marine hetebølger, sier Hjeltnes.

Les også: – Man må nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord

– Parasitten går også i dypet
En av sykdommene som trives bedre i nord enn før, er amøbegjellesykdom (AGD). Nå er den blitt påvist så langt nord som Troms. Fisk med AGD sliter med respirasjonsvansker, dårlig matlyst, ofte redusert svømmeaktivitet og tregere fluktreaksjoner.

– Jeg tror de som driver med dypdrift skal merke seg denne. For denne parasitten går også i dypet, sier Hjeltnes.

Hun nevner blant annet Sinkaberg, som satser på dypdrift i områder lengre nord enn hvor AGD-parasitten tradisjonelt har trivdes.

– Men hvor lenge skal Adam være i paradis, undrer hun.

Les også: – Kan sette to tykke streker under at man reduserer lusepåslaget dramatisk ved å gå i dypet

– En luring
I fjor ble det registrert 40 tilfeller av infeksiøs pankreasnekrose (IPN). Det er omtrent en tredobling fra året før. Mye tyder på at IPN-virus kan overføres via rogn. Såkalt QTL-rogn, avlet for å være resistent mot IPN, har vært en viktig faktor i sykdomsbekjempelse av IPN i næringen.

– Det gjorde at tallene på IPN-tilfeller raste nedover, forklarer Hjeltnes.

– Noen av oss sa da at «her bør vi følge med». For dette viruset kan være en luring som kan lære å tilpasse seg. Så her er det viktig å følge med. Jeg har en litt dårlig følelse her, fortsetter hun.

Les også: – Vet ikke om oppdrettsnæringen vil være godt nok forberedt for slike hendelser

Gode og dårlige nyheter
Hjeltnes gleder seg over at det var færre tilfeller av PD (pankreassykdom) i fjor, og gir vaksiner noe av æren for det. Hittil i år har det riktig nok vært en rekke innmeldte tilfeller: 19 i løpet av januar og februar. De fleste av dem i området Hitra-Frøya i Trøndelag.

– Det er i et område der det også er bakteriell nyresyke. Det kan nok være en del svikt i biosikkerheten i dette området. Men det blir bare spekulasjon, sier Hjeltnes.

Det var likevel i produksjonsområdet PO6 (Nordmøre og Sør-Trøndelag) at laksedødeligheten i sjø falt mest i 2025. Her gikk den ned til 14,6 prosent, fra 22,3 prosent i 2024.

– Det er også hyggelig å se at det er mindre sårsykdom og vintersår, som er årsak til både dødelighet og dårlig velferd, der fisken ikke alltid nødvendigvis dør av det, sier Hjeltnes – som hadde en god magefølelse også på dette.

I 2025 var 86,9 prosent av laksen av topp kvalitet, ifølge Veterinærinstituttet. Andelen produksjonsfisk (fisk med sår og mangler) har droppet markant siden 2024.

Les også: – Varmere sjø skaper selvfølgelig grobunn for andre organismer

98,1 millioner oppdrettslaks døde
Til sammen døde 98,1 millioner oppdrettslaks i 2025: 54,8 millioner laks i sjøfasen, og 43,3 millioner fra settefiskproduksjon. Det var lavere enn i 2024, da 57,8 millioner laks døde i sjøen og 46,3 millioner på settefiskanlegg.

3,2 millioner regnbueørret døde i sjøen, og 2,8 millioner regnbueørret døde på settefiskanlegg.

Veterinærinstituttet beregner dødeligheten ut fra dødelighet i sjøfasen. Dødeligheten på laks i 2025 er beregnet til 14,2 prosent, mens den for regnbueørret har økt til 17 prosent.

Tallenes tale
Fiskehelseeksperten påpeker at man ikke skiller mellom produksjonsformer når man, som oppdretter, rapporterer inn tapstall og dødelighet til Fiskeridirektoratet. Hun er spent på hva som ligger bak de lavere tallene på dødelighet.

– Om for eksempel dypdrift i området vi er i nå (Vestlandet, journ. anm) har bidratt til lavere dødelighet.

Les også: Mener Nordlands-oppdrettere beviser at dødeligheten kan senkes drastisk