– Kan sette to tykke streker under at man reduserer lusepåslaget dramatisk ved å gå i dypet

Fiskehelseekspert Brit Hjeltnes heier på satsingen i dypet og på skjermet oppdrett – gjerne med litt politisk drahjelp.

Hjeltnes har nettopp kommet hjem etter en uke i Lofoten. iLaks møter henne ved «den marine klyngen» i Bergen. Fra sofaen har vi utsikt rett over til bygget der Universitetet i Bergen utdanner fremtidens fiskehelsepersonell.

Hun, som selv var fagansvarlig for fiskehelse på Veterinærinstituttet i mange år – og før det leder for fiskehelseforskningen på Havforskningsinstituttet i over 20 år, er bekymret over tilstanden der borte.

– Det er krise i den utdanningen nå.

– Mange måter å angripe det på
Hjeltnes nevner det andre før henne også har påpekt: Det er for få fagpersoner i stillingene som skal føre kunnskapen videre, og de er vanskelige å erstatte når de går ut av jobben. Ansettelsesstopp hjelper heller ikke.

Og på snakk om fiskehelse: Fiskehelserapporten for 2023, som nylig ble lagt frem av Veterinærinstituttet, pekte på skader ved avlusningsoperasjoner og infeksjonssykdommer (som vintersår) som noen av de største helseutfordringene for oppdrettsfisken.

– Hva tenker du om lukkede anlegg for å skjerme fisken mot lus og andre risikoer?

– Lakselus er fremdeles den bakenforliggende årsaken til dødeligheten. Via behandling svekkes fisken, og den blir mer mottakelig. Det er mange måter å angripe det på, men noe er rett og slett å ha oppdrettsformer som skjermer fisken fra å komme i kontakt med lusa. Enten ved semilukkede/lukkede løsninger – eller ved å gå i dypet, sier hun.

– Det er ganske stor interesse for dypdrift. Og når det gjelder lus, kan man sette to tykke streker under at man reduserer lusepåslaget dramatisk ved å gå i dypet.

Viktig med insentiver
– Problemet er at i PO3 (Karmøy til Sotra) og PO4 (Nordhordland til Stadt) går det i rødt etter rødt. Da kan man sitte stille og vente på nedtrekk, eller forsøke å gjøre noe. Jeg heier veldig på det siste, og mener også at politikerne bør legge til rette for dette. Hvordan det skal gjøres…

Hun tar en kort tenkepause.

– Jeg tror det er viktig, på samme måte som gjorde at vi leder på el-biler, at det kommer insentiver for dette.

Les også: Varsler tap av arbeidsplasser og investeringer etter rødt trafikklys og nytt nedtrekk

Hjeltnes tror imidlertid ikke at veien til eventuell suksess med dyp- eller skjermet drift vil være en direkterute. Og det vil være skjær i sjøen.

– Det blir nok utfordringer for folk. Det vil alltid komme noen overraskelser, sier hun, og nevner blant annet AGD (amøbegjellesykdom) – en parasitt som har rammet flere lukkede anlegg.

Les også: Perlesnormaneten: – Sannsynligvis en varslet katastrofe

– Forbannet mye man vet
«Det eksisterer mye kunnskap om hvordan smitterisiko kan reduseres og det er et stort potensiale for forbedring. Det krever at kunnskapen tas i bruk og omsettes til handling i oppdrettsnæringen», sa avdelingsdirektør Edgar Brun i Veterinærinstituttet (Hjeltnes’ tidligere sjef) i forbindelse med Fiskehelserapporten.

– Witzøe lanserte jo at han vil satse mer på fiskehelse. Det applauderer jeg, og synes er flott. Men to ting: Den ene er at han sa at det var så mye kunnskapshull. Ja, det er alltid mye man ikke vet, men det er også forbannet mye man vet – som man kan gripe fatt i og gjøre noe med allerede.

– Da er jeg veldig spent på hva han egentlig konkret tenker å gjøre. Om det bare er å bygge en stor og flott bygning.. Da er jeg ikke sikker på om jeg ville lagt pengene i fiskehelse der, sier hun.

Les også: SalMar og Cargill lanserer satsing på fiskevelferd for 500 millioner kroner: – Utviklingen går i feil retning