– Oppdrettere har investert seriøst i det de siste årene. Og nå høster de av det.

Fiskehelsepanelet under NASF-konferansen slo et slag for beredskap, insentiver og mangfoldige verktøykasser.

2025 var et sterkt biologisk år for oppdrettsnæringen. Det ble rapportert om færre sårfisk, og dødeligheten er under 15 prosent for første gang på flere år – til tross for at produksjonen økte med 200.000 tonn. Perlesnormaneten, som har forårsaket massedød i merdene i nyere år, glimret også med sitt fravær.

2026 betegnes som «so far, so good», av Pareto-analytiker Henrik Longva Knutsen. Han modererte fiskehelsepanelet på NASF-konferansen, og stilte spørsmålet: Har lakseoppdretterne vært heldige?

– Nei, jeg ville ikke sagt «heldig». Vi var klare. Det ligger mye hardt arbeid bak, sa Ingebjørg Sævareid, fagleder for fiskehelse i DNV.

Les også: Flere alger og færre maneter – dette påvirket laksedødeligheten

– Redd dette er en slags pause
Sævareid anser systemet rundt god fiskehelse som sårbart.

– Jeg er redd dette er en slags pause. Vi må fortsette å kjempe, og sikre oss om at vi har nok ressurser tilgjengelig, sa hun.

Sjøen blir varmere, og marine hetebølger vanligere. Luseeksplosjonen i Nord-Norge i 2024 sitter friskt i minnet som et eksempel på en presset situasjon der man ikke hadde nok ressurser tilgjengelig. I nord tok man lærdom, og rustet opp beredskapen.

Les også: – Vet ikke om oppdrettsnæringen vil være godt nok forberedt for slike hendelser

– Må være ydmyk
– Jeg må være ydmyk å si at det ligger mye bak de gode tallene. Vaksiner er definitivt en del av det, sa Bernt Martinsen, administrerende direktør hos vaksinekjempen Pharmaq.

Bare halvparten av fisken som ble slaktet i fjor, hadde fått deres nye vintersår-vaksine, ifølge Martinsen. Likevel var det markant færre sårfisk i fjor. Martinsen er på sin side mer tilbøyelig til å si at havbruket hadde hellet med seg i fjor.

– Vi var litt heldige i fjor, med et rolig perlesnormanet-år, sa han.

Les også: – Sårproblematikken blir betraktelig redusert ved målrettet vaksinering

Kan snu hellet
Knutsen fra Pareto lurte på hva som kan snu situasjonen. Hva er den mest sårbare delen av forbedringsarbeidet rundt fiskehelse- og velferd?

– Om det kommer et nytt lovverk for næringen, med et kort tidsvindu, kan det lett snu den veldig sårbare situasjonen vi er i. Ser vi på systemene vi har nå, og legger på, la oss si enda en ny KPI (key performance indicator), kan det gi utilsiktede konsekvenser for fiskevelferden, tror Sævareid.

Som eksempel nevner hun tapsavgiften på fisk, som regjeringen har foreslått i Havbruksmeldingen.

– Overlevelse er i alles interesse. Nå snakkes det om dødelighetsnivå, og å bevege oss ned mot fem prosent. Kanskje må vi ha andre insentiver for å forbedre situasjonen.

Les også: – Til slutt sitter vi kanskje igjen med fire selskaper i denne næringen

– Marine hetebølger er allerede her
Sævareid påpeker at marine hetebølger også kan bringe med seg uforutsette problemer for næringen. Hun bekymrer seg blant annet for piscirickettsiose (SRS). I 2024 ble det registrert flere utbrudd av bakteriesykdommen på fisk i Nordland og Troms.

– Makroendringer i klimaet påvirker fisken på et mikronivå. Ikke bare er det nye patogener og maneter langs kysten, men fisken strever med å håndtere miljøet sitt, sa hun.

– Jeg er bekymret for SRS, og en rekke andre ting. Som klimaet. Det holder meg våken om natten. Marine hetebølger er allerede her. Ikke bare skaper det varme somre langt mot nord, men også ekstremt mye varmere forhold lengre sør. Jeg hadde likt å se insentiver for å investere i ny teknologi som kan hjelpe oss med å håndtere dette. Eller insentiver for å holde fisken på land i lengre perioder, for å få en bedre overlevelse.

Les også: – Varmere sjø skaper selvfølgelig grobunn for andre organismer

En tung verktøykasse
Ifølge AKVA group-sjef Knut Nesse er teknologi en del av svaret bak det gode biologiske fjoråret. Han tok til orde for å ha mest mulig i verktøykassen – både av forebyggende tiltak og teknologiske løsninger.

– Utviklingen støttes av teknologi. Oppdrettere har investert seriøst i det de siste årene. Og nå høster de av det, sa han fra scenen.

– Vi har de siste 20 årene sett at når noe går galt, er det gjerne fordi vi har vært for fokuserte på bare én type behandling. Og det vil bli mer utfordrende å ha laksen i sjøen om 20 år.

Nesse trakk frem erfaringene fra dypdrift som et eksempel på godt samarbeid i verdikjeden. AKVA group har samarbeidet med blant andre Sinkaberg, Lerøy og SalMar om nedsenkbare løsninger.

– Nå blir dette kommersialisert. Det er godt å se at man kan introdusere og implementere ny teknologi på markedet. Ikke bare er det bra for business, men også for å få en mer robust verktøykasse, sa han.

Les også: Lerøy: – Dypdrift reduserer behandlingene med 60 prosent

– Forebyggende
I panelet satt også Stingray-CEO John Arne Breivik.

Breivik har det øverste ansvaret for luselaserne som nå befinner seg i flere tusen norske oppdrettsanlegg. Han mener å se stor forskjell på oppdrettsanlegg der laserne er i bruk, og dem uten. Særlig i Nord-Norge har flere selskaper den siste tiden rullet ut lasere for å bekjempe lakselus, meddelte han fra podiet.

– De er forebyggende i lusekontrollen, sa han, og hevdet:

– På lokaliteter med lasere installert har man en reduksjon på 50-70 prosent i reaktive lusebehandlinger.

Les også: – Her har bransjen endra seg fullstendig på disse ti åra