Norsk sjømatnæring møter økende usikkerhet, svakere markedsadgang og hardere global konkurranse.
Under Hav Expo i Barcelona tok Sjømatbedriftene til orde for en ny og mer offensiv handelspolitisk tilnærming – og varslet behovet for et forpliktende partsamarbeid mellom næring og myndigheter.
Budskapet ble formidlet under et frokostmøte arrangert av Norges sjømatråd, der fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss deltok sammen med en rekke norske sjømataktører.
– Et verdensbilde, preget av krig, ny form for proteksjonisme og sterkere handelsblokker gjør at det er mer avgjørende en noen gang at Norge fører en politikk som gir forutsigbarhet og stabilitet for sjømatnæringen her hjemme, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene, i en pressemelding.
-Vi har dårligere handelspolitiske betingelser som høyere toll til sentrale markeder enn hva som er tilfellet for våre konkurrerende land. Jeg tror mye skyldes organiseringen av vårt markedsarbeid. Det er behov for at vi organiserer arbeidet med enhetlig, og overordnet strategisk. I dag er det for fragmentert, og viser til en tidligere Menon-rapport som viser at Norge får mindre verdi ut av eksporten enn hva våre naboland som Danmark, Sverige og Finland oppnår. De har plasert ansvaret, fortsetter han.
Vil etablere nytt partsamarbeid om handelspolitikk
Sjømatbedriftene løftet i møtet frem et nytt og tydelig budskap: Behovet for å etablere et formalisert partsamarbeid mellom sjømatnæringen og myndighetene, der målet er å fornye, forbedre og forsterke Norges handelspolitiske arbeid.
– Norge taper terreng mot konkurrentlandene våre. Da holder det ikke med fragmenterte prosesser og uklare ansvarsforhold. Vi trenger et tett og strukturert samarbeid mellom næring og myndigheter for å styrke markedsadgangen og sikre norsk konkurransekraft, sier Eriksson.
Ifølge tolloversikter Sjømatbedriftene har hentet inn. Viser dette at norske sjømateksportører gjennomgående høyere toll enn land som Canada, Storbritannia, Chile, EU, Island og Færøyene.
– Dette er ikke enkelttilfeller, men en strukturell konkurranseulempe som slår direkte inn på pris, marginer og markedsandeler. Når konkurrentene får bedre handelsavtaler enn Norge, må de gjøre noe som er bedre enn hva vi selv gjør, sier Eriksson.
Sjømatbedriftene mener dagens organisering av det handelspolitiske arbeidet ikke er tilpasset den strategiske betydningen sjømateksporten har for norsk økonomi.
Les også: Sier nei til normpris – ber partifellene stemme for avvikling
Etterlyser tydeligere prioritering og mer offensiv linje
Organisasjonen krever blant annet:
- En full gjennomgang av organiseringen av norsk handelspolitikk
- Sterkere nasjonal koordinering av eksport- og handelsarbeidet
- En mer offensiv strategi for markedsadgang i USA og asiatiske vekstmarkeder
- Raskere oppgradering og ratifisering av handelsavtaler
- Økt bruk av handelspolitisk diplomati gjennom EFTA
- Flere ressurser til handelspolitisk arbeid
- Etablering av en strategisk, partssammensatt arbeidsgruppe mellom myndigheter og sjømatnæringen
– Norge må føre en handelspolitikk som står i forhold til eksportens betydning for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Dagens fragmentering svekker oss, sier Eriksson.
Under samtalene i Barcelona kom også utfordringer knyttet til transport og logistikk tydelig frem. Mange norske aktører peker på sårbare verdikjeder, økte kostnader og manglende forutsigbarhet i eksportlogistikken.
– For sjømatnæringen er effektiv transport helt avgjørende for å nå markedene i tide. Når handelspolitikk, markedsadgang og logistikk ikke ses i sammenheng, svekkes konkurransekraften ytterligere, sier Eriksson.
Etterlyser bredere handelspolitisk debatt
Eriksson mener tiden er inne for å stille større spørsmål om hvordan Norge fører handelspolitikk i en verden der handel, sikkerhet og geopolitikk smelter sammen.
– Norge er en ledende energinasjon, en global og stor matvareprodusent med sunn og bærekraftig mat fra havet, og forsvarsteknologi. I en mer strategisk verden er det legitimt å spørre om vi i større grad bør bruke denne tyngden til å sikre bedre handelsvilkår for norsk næringsliv, sier han.
– Jeg sier ikke at vi skal skrote den regelbaserte tilnærmingen som har tjent oss godt. Men tiden er inne for å diskutere den ut fra at verden endrer seg raskt, og derfor må vi tørre å ta en bred, kunnskapsbasert diskusjon om hvordan norsk handelspolitikk bør utvikles og organiseres fremover, sier Robert H. Eriksson.
Ber regjeringen ta grep
Sjømatbedriftene vil nå intensivere dialogen med myndighetene og forventer at regjeringen tar tydelige grep for å styrke norsk eksportkraft.
– Dette handler om fremtidig verdiskaping, investeringer og arbeidsplasser langs hele kysten. Norske eksportbedrifter må sikres like konkurransevilkår dersom vi skal lykkes også i årene som kommer, avslutter Eriksson.
