30.000 sjøfolk krever Skipstunnel: – Regjeringen vil skrinlegge prosjektet, men Stortinget lytter

Da nesten hele Stortinget stilte som vertskap for kunnskapsmøtet om Stad skipstunnel, fikk innsatsgruppen for Stad Skipstunnel ett tydelig inntrykk: Saken er ikke parkert.

Alle partiene på Stortinget, utenom MDG, inviterte torsdag til et eget kunnskapsmøte om Stad skipstunnel. For de som deltok, er signalet klart: Prosjektet er fortsatt politisk åpent – og nå nærmer det seg en reell beslutningsfase.

Sverre Øvrelid Steen i innsatsgruppen for Stad Skipstunnel, beskriver møtet som et tydelig tegn på at prosjektet fortsatt er i spill.

– At det blir arrangert et kunnskapsmøte på Stortinget om Stad skipstunnel – i regi av partiene selv, understreker først og fremst at saken fremdeles er åpen og politisk aktuell. Vi er veldig glad for at alle partiene utenom ett var tilstede og stod som vertskap. Møtet handlet om å få et felles kunnskapsgrunnlag og vi opplevde god respons, interesse og et tydelig engasjement i møtet. Hva som kreves i form av konkrete bevillinger og merknad i revidert nasjonalbudsjett var et av temaene på møtet, sier han til iLaks.

30.000 sjøfolk bak kravet
30.000 sjøfolk og 300 rederier står samlet bak et krav om at Stad skipstunnel må realiseres. Oppropet peker på Stadhavet som landets mest værharde og risikoutsatte havstykke – og det eneste som faktisk kan sikres.

Steen mener politikerne nå står foran et faktisk veivalg.

– Vi har kommet til beslutningsfasen, ettersom Kystverket har levert saken til departementet. Det gledelige er at så mange viser vilje til å ta imot kunnskap om prosjektet, og dette er noe de vil ta med inn i egne partiet.

Steen reagerer kraftig på regjeringens retorikk rundt samfunnsnytten av skipstunnelen.

– En ting er selve beregningen av nytten, som ikke er regjeringens bord. Noe ganske annet er sløseristempelet som regjeringen bevisst velger å klistre på prosjektet, samtidig som andre prosjekt går videre uten det samme kritiske blikket. Det er ikke hard prioritering – det er skeiv prioritering. Skal skipstunnelen vere et symbol på noe, bør det ikke være på sløsing, men på hva en helhetlig kystpolitikk kan oppnå når det blir satset der landet faktisk tjener verdiene sine og tar sine største risikoer.

Les også: Ny prislapp for Stad skipstunnel: 8,6 milliardar kroner

– Dette handler om makt: hvem som blir hørt, og hvem som ikke blir det
Steen mener risikoen sjøfolk beskriver fortsatt undervurderes i nasjonal politikk.

– Stad skipstunnel har aldri bare handlet om samferdsel. Prosjektet handler om noe større: hvem som får definere hva som er realistisk politikk i Norge, og hvem som må leve med konsekvensene når nasjonal politikk skifter retning. Når investeringer i sentrale strøk i større grad blir vurdert ut fra kapasitetsvekst og etterspørsel, mens investeringer langs kysten i større grad må forsvare seg gjennom snevre nytteberegninger, får vi en systematisk skjevhet i hva som framstår som rasjonelt, sier Steen.

– Risikoen ved forsyningsbrudd, uforutsigbar logistikk og svekket beredskap er reell, men ofte usynlig i regnestykket. Det betyr ikke at den er liten – det betyr at vi i for liten grad har valgt å prise den. Her blir slaget om Stad mer enn en diskusjon om tunnel. Den handler om makt: hvem som får sine behov løftet opp som nasjonale hensyn, og hvem som får sine erfaringer redusert til lokale følelser. Saken illustrerer også om hva slags risiko som blir tatt på alvor i norsk politikk, legger han til.

Bellona, som også deltok på kunnskapsmøtet, brukte anledningen til å utfordre den politiske nølingen og løfte fram at Stad skipstunnel kan være et av svært få store infrastrukturprosjekter med positiv klimaeffekt. Organisasjonen pekte på at en tunnel vil redusere energibruken for sjøfarten, senke risikoen for havari og gi en massehåndtering som ligger helt i toppsjiktet internasjonalt.

Bellonas innspill ble godt mottatt, ifølge Steen.

– Perspektivene om det reduserte energibehovet tunnelen medfører for sjøfarten, den reduserte risikoen for havari og ikke minst massehåndteringen i verdensklasse, som ligger i dette prosjektet, er uten tvil viktig for de som skal bestemme til slutt. Det er ikke mange store infrastrukturprosjekt med positiv netto klima- og miljønytte.

– Regjeringen ønsket å skrinlegge prosjektet i høst
Steen legger ikke skjul på at han frykter at regjeringen fortsatt vil stoppe prosjektet.

– Vi leser og hører det samme som andre. Regjeringen ønsket å skrinlegge prosjektet allerede i høst, og vi tar utgangspunkt i at de planlegger det samme nå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Når prosjekt blir holdt levende gjennom utredninger, vedtak, omkamper og nye politiske runder i årevis, blir det for enkelt å avskrive engasjementet som urealistisk den dagen prioriteringene snur. Problemet er ikke manglende realisme i distrikta, men manglende politisk ansvar for de forventningene som er skapt – og den tilliten man er satt til å forvalte.

Steen er tydelig på hva som må inn i revidert nasjonalbudsjett:

– Helt konkret må det vedtas en bevilling på om lag 100 millioner kroner og en merknad om at prosjektet skal finansieres fra om med 2027. Styringsrammen er om lag åtte millliarder inkludert moms, som staten får tilbake. Fordelt over fem år, så utgjør det 1,6 miilarder kroner per år. Dét har Norge råd til for å ta nullvisjonen på sjøen på alvor. Tenk hva vi kan oppnå gjennom å føre en helhetlig kystpolitikk der det satses der landet faktisk tjener verdiene sine.