– Her har bransjen endra seg fullstendig på disse ti åra

Stingrays’ bærekraftsansvarlige mener å se en tydelig forskjell på laksenæringen nå, versus laksenæringen før.

Linn Kathrin Bergset er bærekraftsansvarlig hos Stingray Marine Solutions, som har ti år med kommersiell drift å se tilbake på. Teknologiselskapet er best kjent for sine undervannslasere, som svir lakselusa av fisken i merdene.

– I starten ble vi møtt med mye skepsis, forteller hun til en forsamling på Grieg-gaarden i Bergen.

Les også: – Enkelte mente dette ville være umulig

– Fiskehelse er vårt eksistensgrunnlag
I dag overvåker Stingray kontinuerlig mer enn 100 millioner laks og ørret. Selskapets driftsresultat havnet i flere år på minussiden, før en stor oppsving i 2024. Da hadde de forankring i en solid kundebase, forteller Bergset. Og så ble de kjøpt opp av Novo Holdings, som også eier Benchmark Genetics.

For Bergset, som har vært med i Stingray i ti år, var dette også året hun tok ansvar for bærekraft i selskapet. Ifølge henne er det stor forskjell på bransjen før – og bransjen nå: «Ingen» snakket om dyrehelse før. Uttrykket «biomasse» var lenge den ledende beskrivelsen av dødfisk. Man ville helst ikke snakke om antall døde individer.

– Her har bransjen endra seg fullstendig på disse ti åra. Nå snakker alle om fiskehelse. Bransjen har blitt mye flinkere, sier hun fra scenen.

– Dyrehelse og fiskehelse er vårt eksistensgrunnlag, slår Bergset fast.

Les også: Åpner opp om Novo Holdings-salget: – Det var en helt vanvittig prosess

«Bærekraftig avlusing»
Bergset er på Grieg-gaarden for å fortelle om Stingrays bærekraftsarbeid. Det, ifølge mange, utvannede begrepet har lenge vært synonymt med klima og miljø. Og for næringslivet; en bærekraftig økonomi. Bergset minner om at bærekraft strekker seg utover det grønne.

I Stingrays felt, håndtering av lakselus, er alternativet ofte medikamentell eller mekanisk avlusing. Særlig sistnevnte byr på risiko for skader på nøter, rømming og HMS-risiko. Og ikke minst skader på fisken. Håndtering i forbindelse med avlusing er en av de største årsakene til dødelighet i norsk lakseoppdrett.

– «Bærekraftig avlusing av laks» har vært et mye brukt begrep. Selv om fisk døde i prosessen ble det kalt bærekraftig. Da blir begrepet litt misbrukt, sier Bergset.

Hun opplever at man nå har blitt flinkere til å ikke omtale noe som «bærekraftig» uten å ha et mer helhetlig grunnlag, og gir nyere regler mot grønnvasking noe av æren for det.

Les også: – Det er ingen tvil om at avlusingen har blitt mye mer bærekraftig

– Materiale er den store skurken
I fjor sommer fortalte daglig leder i Stingray, John Arne Breivik, at selskapet har utplassert over 3.000 KI-drevne lasernoder til i hovedsak norske oppdrettsanlegg. 

Bergset forteller at selskapet har havnet i en god sirkel med disse nodene, som i stor grad består av plast. Plast har lang holdbarhet, men et dårlig rykte. Blant annet på grunn av utslipp av mikroplast i naturen. Stingray har fått i gang et sirkulært livsløp av plasten som brukes i nodene, gjennom sitt samarbeid med japanske Mitsubishi. Mitsubishi maler opp plastmaterialet til granulat (små plastkorn), som deretter kan settes sammen igjen og få nytt liv – i nye noder.

– Materiale er den store skurken. Valg av materiale er veldig viktig, sier Bergset til forsamlingen.

Les også: Vil være havbruksnæringens svar på Apple: – Vi er til og med så gale i hodet

Stingray har analysert luselasernes livssyklus, og sett på ting som hvor i verdikjeden utslippene fra nodene er høyest, og hvilke komponenter som har størst påvirkning på miljøet. Analysene er verifisert av non-profit stiftelsen Terravera som objektiv tredjepart.

Noen av de foreløpige funnene er at luselasere har bidratt til å redusere belastningen på økosystemet, gjennom redusert behov for rensefisk, og lavere risiko for rømming og smitte. Det har også bidratt til at det er færre reaktive avlusinger.

Les også: – Laser er nok den mest skånsomme metoden for avlusing, både for fiskevelferden og for lusevelferden