Rundt 20 prosent av dødeligheten blant oppdrettslaksen har direkte sammenheng med avlusing. Det kommer fram i foreløpige resultater fra forskningsprosjektet MortMonitor som ledes av Veterinærinstituttet.
MortMonitor-prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, har pågått siden 2019 og er i ferd med å avsluttes nå. Norsk Regnesentral har vært en sentral partner og har stått for beregninger basert på detaljerte produksjonsdata fra et utvalg av lokaliteter, mens Veterinærinstituttet har fokusert mer på regionale og nasjonale tall innberettet fra alle lokaliteter til forvaltningen.
Fem oppdrettsselskaper har levert detaljerte data som omfatter laks fra seks hundre merder på 82 forskjellige lokaliteter med utsett i perioden 2014 til 2019. Til sammen er det et stort datagrunnlag som gjør det mulig å si noe om det generelle bildet for hele landet.
Stor belastning
Resultatene hittil fra prosjektet gir grunnlag for å si at lusebehandlinger står for rundt 20 prosent av dødeligheten i norsk oppdrett. Det er omtrent like stor effekt på dødeligheten som utbrudd med pankreassykdom (PD).
– Veterinærinstituttet har gjennom flere år påpekt at for eksempel termisk avlusning er en stor belastning for fisken. Med 54 millioner døde laks i løpet av 2021, er mengden laks som dør som følge av avlusningen veldig stor, dersom en forutsetter at de 82 lokalitetene er representative for hele landet, sier seniorforsker Britt Bang Jensen som har ledet MortMonitor for Veterinærinstituttet.
– Prosjektet har som mål å hjelpe næringen, myndighetene og andre til å forstå hva som driver dødelighet i oppdrettsnæringen. Dette skal igjen gi næringen mulighet til å begrense dødeligheten i produksjonen.
Andre forhold som gir dødelighet
Miljøforhold som havtemperatur og salinitet har relativt stor innflytelse på overlevelsen av fisken, men dette er forhold som oppdretteren vanskelig for gjort noe med. Samme gjelder geografisk plassering, som også er en viktig faktor.
Det kommer tydelig fram gjennom store variasjoner mellom ulike produksjonsområder og fylker, slik som det fremgår i denne applikasjonen for laksetap og oversikten i årets fiskehelserapport.
Andre faktorer som har betydning for dødeligheten, er for eksempel tidspunkt for utsett og vekt på smolten som blir satt ut. Betydningen av disse faktorene er ulik for ulike geografisk områder: eksempelvis er dødeligheten i nord veldig høy for sik som settes i sjø i vintermånedene.
Stor variasjon
Resultatene viser klare forskjeller i dødelighet i ulike deler av landet, men også gjennom laksens livsfaser. De første månedene etter at laksen er satt ut i sjøen er den sårbar. Oppdrettslaksen starter sitt liv i settefiskanlegg og overgangen til et liv i merder i sjøen, er tøff for mange fisk. Etter fire måneder i sjø har fisken en mer stabil periode, hvor dødeligheten er ganske lav i flere måneder. Så etter ett år i sjøen øker dødeligheten igjen. Dette sammenfaller med at ulike sykdommer melder seg og at laksen blir utsatt for behandlinger mot lus.
Analyser i MortMonitor-prosjektet viser at medikamentfri avlusning er den enkeltfaktoren som i størst grad bidrar til dødelighet. Det er særlig snakk om fysisk håndtering av fisken ved benyttelse av spyling og varmt vann, og effekten vises i form av økt dødelighet opp til 15 dager etter behandling. Fisken har da seks til ni ganger høyere dødelighet enn ellers.
