Historien om islandsk lakseoppdrett er historien om et mageplask. Men nå har mange brikker falt på plass, og forholdene er bedre lagt til rette for at islendingene kan følge i fotsporene til nordmenn, skotter og færøyværinger i utviklingen av sin egen lakseindustri.
Oppdrett av laks på Island startet opp tidlig på 80-tallet med tunge investeringer i landbaserte anlegg. Smolten som ble satt i anleggene var hentet fra egen villaksstamme som var avlet frem for havbeite. Den unge industrien kom raskt ut i en hengemyr. Laksestammen viste seg uegnet til oppdrett, og opplevde at opp mot 70 prosent av laksen ble kjønnsmoden før den nådde tre kilo. Tilveksten var svak, landanleggene dyre i drift og i tillegg ble laksen rammet av sykdommer som vibriose og furunkulose. Resultatet ble et realt havari for oppdretterne.
I 1984 importerte islendingene norsk oppdrettslaks, fra MOWI- og Bolaks-stammene, til avslarbeid på Island. Dette arbeidet er idag ivaretatt av det anerkjente avlselskapet Stofnfiskur. Fra 2001 ble det tillatt å sette den norske oppdrettslaksen i sjø i fjordene øst og vest på Island. Dette gjenoppvekket interessen for lakseoppdrett, og i de kommende år var det to firma som startet opp: De store børsnoterte fiskeriselskapene Samherji og HB Grandi.
Samherji valgte en fjord som var lite egnet til matfiskoppdrett. De slet med sterke strømmer, vintersår og maneter. Men på land bygget de landets beste settefiskanlegg, Nupar. Idag selger de kvalitetsmolt til Norge og Færøyene.
HB Grandi opplevde god tilvekst, og produserte årlig 2.000 tonn laks. Imidlertid var HB Grandi mest interessert i å drive oppdrett av torsk, som de hadde et nærmere forhold til. I 2008 gikk de fra lakseoppdrett til torskeoppdrett.
I 2008 skylte finanskrisen inn over Sagaøyen, og landets særdeles ekspansive banksektor gikk i viften. Dette endret tankesettet på Island. Nå er landets fokus å tiltrekke seg utenlandske investeringer, og i den anledning legger regjeringen blant annet til rette for gunstige valutaløsninger for å premiere de som investerer i nasjonal industri. Satsingen på lakseoppdrett er støttet opp av en rapport med fokus på mulighetene for det islandske næringsliv, ført i pennen av konsulentselskapet McKinsey. I denne rapporten er det et eget avsnitt der oppdrett omtales som fremtidens industri på Island.
I 2012 ble det produsert 3.350 tonn oppdrettslaks på Island. Det er en tredobling fra nivået året før. Ambisjonene ligger imidlertid langt høyere enn dette. Med rogn og settefisk av topp internasjonal kvalitet, havbruksutdannelse på universitetsnivå, gunstig valutakurs og komplett infrastruktur for eksport av fisk har landets oppdrettere et helt annet utgangspunkt nå enn for 30 år siden. Det går daglig fly fra Island til ti byer i Nord-Amerika og 24 byer i Europa. Island har også signert frihandelsavtale med Kina. Island er rustet og beredt for å forsyne seg ubeskjedent av markedsandeler i laksemarkedet i årene som kommer.
