Det er ikke bare ulikt syn på den strategiske viktigheten av å eie eget fôrråstoff som skiller Cermaq og Marine Harvest. Dype forskjeller mellom kultur og tankesett kan gi store utfordringer både i forbindelse med å selge inn oppkjøpsbudet, men også i arbeidet med en eventuell integrasjon av virksomhetene.
Da Marine Harvest la inn oppkjøpsbudet på Cermaq tirsdag ettermiddag, var det vanskelig å ikke bite seg merke i styreleder Ole-Eirik Lerøys sitat: – Vi mener et slikt selskap ikke bør skapes ved å orientere det mer mot fiskeri og råvaremarkedene, der det uansett skjer en utfasing av fiskemel som ressursgrunnlag for fiskefõr.
Marine Harvest la samtidig inn som en forutsetning for oppkjøpsbudet at Cermaq kvitter seg med sine nylig anskaffede aksjer i det børsnoterte fiskemelselskapet Copeinca.
Her møtes to vidt forskjellige industrielle grunnsyn. Cermaq er tuftet på fôr og har fôrkompetanse som kjernen i alt de holder på med. iLaks har snakket med en lang rekke ansatte i datterselskapet EWOS i etterkant av oppkjøpet av Copincea, og de er alle skjønt enige i at synergiene mellom EWOS og Copeinca er svært betydelige og ikke oversolgt på noe vis. De gleder seg til å ta fatt på dette arbeidet, og skreddersy fremtidens EWOS-fôr sammen med sine nye kolleger i Copeinca (som de fremhever er anerkjent for å være kanskje det beste fiskemelselskapet i verden). Lerøys påstand om at fiskemel er i ferd med å fases ut som ressursgrunnlag for fiskefôr står i grell kontrast til EWOS syn på dette.
Mens John Fredriksen og hans høyre hånd Tor Olav Trøim over tid har fremvist en enestående handlingskraft og beslutningsdyktighet som deal makere i milliardklassen, har Cermaq i mange år hatt et rennomé i finansmarkedet for å være svært så forsiktige. På Aker Brygge har det lenge vært en stående morsomhet at Cermaq først må se at noen andre byr på et selskap før de evner å se verdiene i dette. Ledelsen har i mange år vært kjent for å være moderate og risiko-averse. I utgangspunktet er det ikke noe galt i dette, og det har vært en nyttig tilnærming for en bransje som tidligere var beryktet for sine risikosøkende «cowboyer». Cermaqs klart største eier er den norske stat, siste åtte år ledet av en sosialdemokratisk regjering. Kontrastene er slående mellom Næringsdepartementet og storkapitalistene og skatteflyktningene i Sloane Square i London.
Gitt at Fredriksen og Trøim faktisk får hånd om eierskapet til Cermaq, vil de og resten av Marine Harvest-ledelsen ha en særdeles omfattende jobb å gjøre i forhold til å få med seg all Omega-3-kompetansen som ligger i EWOS-systemet. Her trengs både et grunnkurs i diplomati, men også lange og fortrolige samtaler med de ansatte om veien videre.
Det er en kjent og grundig dokumentert sak at majoriteten av verdens fusjoner og oppkjøp mislykkes i å dra ut synergier og vinning ved å integrere forskjellige virksomheter. To og to blir sjelden fem, det blir oftere tre. Hvis Marine Harvest skal lykkes med å skumme fløte av Cermaq-kjøpet utover de 9,7 milliarder kroner de har lagt på bordet for aksjene, har de en lang vei å gå.
