Etter havbrukshistoriens største oppkjøpsforsøk, finner landets ledende næringslivsavis såvidt plass til saken på sin førsteside. Ikke rart, for det er jo knapt en nyhet.
Like etter børsen stengte tirsdag 30. april tikket det inn en børsmelding om at verdens største oppdrettsfirma, norske Marine Harvest, kjøper verdens nest største oppdrettsfirma, norske Cermaq. En haug med alternative vinklinger og poenger gjorde dagen til den i særklasse mest leste på nettavisen iLaks, og sikkert også på flere andre nettaviser tilknyttet fiskeri- og oppdrettsnæringen. Ja, til og med dagen etter, flaggdagen 1. mai, kunne skilte med hyggelige lesertall – uten sjenerende konkurranse fra papiravisene.
Først to dager etter at nyheten sprakk, den 2. mai, kan landets papiraviser rapportere om saken. Den ellers utmerkede finansavis Dagens Næringsliv finner så vidt plass til saken på sin førsteside. Det er ingen overraskelse. En kan ikke med hånden på hjertet si at oppkjøpsbudet på Cermaq lengre er noen stor nyhet.
Saken illustrerer hvor akterutseilt papiravisene er blitt i dagens lynraske mediesamfunn. Det viser med all tydelighet hvorfor papiravisene mister sin relevans og opplever stadig synkende abonnementstall og løssalg. Hvorfor skal noen forholde seg til gårsdagens nyheter? Og i tillegg bli plaget med trykkekostnader og distribusjonskostnader?
La meg ta et annet eksempel. Presidentvalget i USA fikk svært mye, muligens altfor mye, oppmerksomhet i norsk presse i de fleste av årets måneder i fjor. I ukene før amerikanerne skulle gå til valgurnene, hengte flere papiraviser, med VG og Dagbladet i spissen, seg opp i den strategisk viktige vippestaten Ohio. Den som vant Ohio ville vinne valget. Dette var ulidelig spennende. Avisene skrev side opp og side ned om Ohio. Og NRK og TV2 hang seg på.
Så kom valget. Valgresultatet ble kjent seint på natt (norsk tid), lenge etter at papiravisene hadde sin deadline. På deadline-tidspunktet var det ikke i nærheten av å være sikkert hvem av kamphanene Mitt Romney eller Barrack Obama som ville trekke det lengste strået. Da VG og Dagbladet (og andre papiraviser) ut på morgenkvisten ble lagt ut for salg, skrev de dermed ikke om valgresultatet. Det gjorde de heller ikke dagen etter, to dager etter valget. For da var jo utfallet kjent for alle. Det var ikke lengre noen nyhet.
Og hvordan gikk det egentlig i Ohio? Ikke vet jeg. Jeg har i hvertfall ikke lest noe om hvem som kapret denne nøkkelstaten. Ikke bryr jeg meg så mye om det heller.
