Prissjokk kan gi mager fangst for skattefuten i 2025

Utviklingen på lakseprisen kan sette lakseskatten i fare.

I midten av mai rapporterte NRK at flere av de store oppdrettsselskapene ikke betalte en krone i grunnrenteskatt for 2023. Verken Mowi, SalMar, Lerøy eller Grieg Seafood betalte grunnrenteskatt for det året.

Mowi tolker reglementet slik at de ikke skal betale skatt på fisk som stod i sjøen før lakseskatten ble innført i 2023. Altså at de ikke skal betale lakseskatt på fisken de dro over merdkanten og slaktet det året.

– Derfor vil Mowi, og mange andre, være oppført med lav eller ingen grunnrenteskatt i 2023. Dette er en engangseffekt for 2023, mens en delvis i 2024, og i 2025 vil komme i en «steady state» hvor symmetrien igjen er på plass, uttalte kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi til NRK.

Dialog
Mowi, som er i dialog med skatteetaten, mener at en først i 2025 vil se et realistisk bilde på hva grunnrenteskatten utgjør.

Og hvordan går det i 2025?

Fredag kunne iLaks rapportere at lakseprisen falt til ny årsverste, og nå ligger under selvkost for et økende antall oppdrettere.

Drevet av gode vekstbetingelser i sjøen, høyt fôrsalg og en svulmende biomasse, jobber lakseslakteriene doble skift for å ta unna volumene. Eksportkvantumet er nå på et nivå en normalt forbinder med julehandelen.

Tidligere i uken hadde iLaks skrevet at lakseeksporten hadde passert en halv million tonn. Totalt har det blitt eksportert 516.752 tonn laks i 2025. Det er langt foran fjoråret. På samme tid i 2024 viste lakseeksporten til sammenligning et samlet volum på 427.710 tonn, ifølge tall fra SSB og Norges sjømatråd. Differansen er hele 89.042 tonn.

Årets laveste
Mye mer fisk å selge, gir lavere priser. Lakseprisen er mer enn halvert siden årsskiftet.

I mai ser en normalt årets høyeste laksepriser. Nå er de årets laveste. Og mange markedsaktører er bekymret for utsiktene videre gjennom sommeren og høsten. Når foredlingsbedriftene på kontinentet slår av lyset og tar ferie.

Oddsene er lave for videre prissvekkelse. Trenden er i hvert fall tindrende klar: Den går videre nedover.

Idet spotprisen allerede er under produksjonskostnad for oppdretterne, betyr det naturligvis at grunnrenteskatten for 2025 kan bli vesentlig magrere enn det regjeringen og skattefuten har håpet på.

Null skatt?
Ja, de svakeste oppdretterne, de med høyest produksjonskostnader, kommer muligens ikke til å betale skatt i det hele tatt. Verken ordinær inntektsskatt eller grunnrenteskatt. For begge disse skattene betinger at en faktisk tjener penger.

Da kan regjeringen likevel trøste seg at de tapsbringende virksomhetene likevel kan betale formueskatt. Formueskatten er 1,1 prosent på verdier over 20 millioner kroner. Formueskatt må en betale uavhengig av om en tjener penger eller ikke.

For å betale formueskatt, må aksjonærene tappe selskapene sine gjennom utbytter. Og når en bevilger utbytte, kan staten håve inn ytterligere 37,8 prosent av beløpet i utbytteskatt.

Konsolidering
Hvis en ikke har råd til å tappe bedriften for penger, står en igjen med ett alternativ: Salg av virksomheten.

Det vil i så tilfelle fremskynde konsolidering. Sørge for at oppdretterne blir færre og større. Nøyaktig det motsatte av hva den rødgrønne regjeringen fremhevet som et av sine delmål ved innføringen av grunnrenteskatten.

Et annet delmål, som har blitt aktualisert den siste tiden, nemlig en overgang fra åpne merder til lukkede anlegg, står også i fare. For hvis oppdretterne taper penger, har de slett ikke råd til å produsere fisken i anlegg som er vesentlig dyrere både i innkjøp og drift.