Aspaker har fått den utakknemlige oppgaven med å avgjøre ni klagesaker, tre fra Finnmark og seks fra Troms, etter tildeling av grønne oppdrettstillatelser i Troms og Finnmark (gruppe A).
I Troms fikk følgende selskaper i april tilsagn om å kjøpe grønne tillatelser:
Nor Seafood AS (2), Nord Senja Laks (2), Nordlaks Oppdrett, Gratanglaks AS, Kleiva Fiskefarm AS, Salaks AS og Wilsgård Fiskeoppdrett (2).
I Finnmark gikk tillatelsene til Grieg Seafood (4), Mainstream og NRS (5).
Men det er levert en rekke klager.
Et av de mest interessante spørsmålene som vil bli belyst i denne klagerunden, gjelder spørsmålet om steril laks (triploid laks). Cermaq har levert en heftig klage via advokat Ingvald Falch (Schjødt) der det ikke bare argumenteres for Cermaqs løsninger, men også argumenteres mot NRS` og Griegs løsninger.
For eksempel skrives det i klagen:
-Cermaq mener at det ikke finnes faglig grunnlag for å hevde at motstandskraftig laks kan produseres i overskuelig fremtid basert på metoden familiebasert seleksjon (avl) som er den NRS og Grieg beskriver i sine søknader. Slik laks vil mest sannsynlig ikke bli tilgjengelig før tidligst om mange tiår.
I klagen rettes det tyngste skytset mot triploid laks.
-Når det gjelder NRS’ søknad som bruk av triploid laks, er dette et tiltak som befinner seg på FoU stadiet, og som det foreløpig ikke er forsvarlig å sette i kommersiell drift ut fra hensynet til fiskehelse, fiskevelferd og konsumentholdninger. Etter Cermaqs syn vil det være uansvarlig å åpne for kommersialisering av triploid laks nå. Det er derfor i strid med forskriften å prioritere NRS’ søknad, skriver advokaten.
Cermaq har innhentet en uttalelse fra professor emeritus Jan Raa der han argumenterer friskt mot bruken av steril laks.
-Triploid laks er langt mindre resistent mot sykdom og parasittangrep enn normal laks. Bruk av triploid fisk i stort omfang vil derfor nokså sikkert medføre økt produksjon av smittestoff i miljøet, og bidra til økt forekomst og spredning av gener for antibiotikaresistens. Dette er risikofaktorer må tas ekstra alvorlig ettersom det har vist seg at tarmen hos triploid laks favoriserer utvikling av et mikrobielt økosystem med økt forekomst av skadelige bakterier, lavere forekomst av gunstige tarmbakterier og høyere forekomst av bakterier med resistens mot antibakterielle preparater – selv når fisken ikke blir utsatt bruk slike preparater. Derfor angår spørsmålet om bruk av triploid laks i kommersiell målestokk også andre samfunnssektorer enn norsk fiskeoppdrett og vill-laksforvaltningen i landet, skrev Raa i en betenkning til Cermaq.
iLaks har spurt Nærings- og fiskeridepartementet om når klagene i gruppe A blir ferdigbehandlet, men har ennå ikke fått svar.
Faggruppen avslo alle klagene i juni. Derfor må fiskeriministeren behandle klagene.
