– Varmere sjø skaper selvfølgelig grobunn for andre organismer

Klimaendringene bidrar til at sykdomsfremkallende arter kan blomstre opp i nye områder. Brit Hjeltnes ville ikke blitt forbauset om det nå blir flere tilfeller av amøbegjellesykdom (AGD) nordpå.

Klimaforskere har lenge advart om effekten av høyere temperaturer i nord. Høsten så langt har gitt et innblikk i hva oppvarmingen kan bety for oppdrettsnæringen. Nord-Norge slipper normalt billigere unna luseproblemet enn resten av kysten, men varmere sjø har nå gitt lusesjokk i landsdelen.

Og det er ikke bare lakselus som trives i varmere sjø.

Les også: – Man må nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord

– Ville fulgt med på AGD
Verken Brit Hjeltnes eller iLaks er i besittelse av en krystallkule. Fiskehelseeksperten påpeker imidlertid at varmere sjø innebærer risiko for flere uønskede hendelser, ala de siste ukenes lusebølge i nord.

– Man må nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord, sa hun til iLaks, om den uvanlige situasjonen med høyt lusepress i de nordligste produksjonsområdene i september.

Perlesnormaneten, som gjorde sitt inntog langs norskekysten i fjor vinter, er et annet eksempel på en mulig effekt av klimaendringene. Maneten, som tok livet av flere millioner oppdrettsfisk, holder normalt til i sørligere områder, men kan drive inn med varme havstrømmer.

– Er det noen andre arter eller organismer som oppdrettere nå kan måtte ruste seg for i nord?

– Vi er jo tradisjonelt ved begynnelsen av AGD-sesongen. Så hvordan den blir i år vil jo bli spennende, sier Hjeltnes.

– Der hjelper det ikke å gå i dypet. Da må man ha en strategi på å behandle selv om man kjører dypdrift. AGD har i mange år gått på grensene til Nordland, og om dette også vil forskyve seg nordover ville jeg ikke blitt forbauset over. Så jeg ville ha fulgt med på AGD-sesongen i år.

Les også: – Kan sette to tykke streker under at man reduserer lusepåslaget dramatisk ved å gå i dypet

En mulig joker
AGD har økt i forekomst siden den først ble påvist i Norge i 2006, og det har blitt påvist tilfeller hvert år siden 2012. Ifølge Veterinærinstituttet finnes sykdommen i dag fra Agder i sør til Nord-Trøndelag. Høy sjøtemperatur er blant risikofaktorene.

Hjeltnes nevner piscirickettsiose (SRS) som en annen «joker» fremover. I Chile sliter man stort med denne fiskesykdommen. Der fører den til høy fiskedødelighet, økonomiske tap og høyt forbruk av antibiotika i merdene.

– Den har ikke vært et problem i Irland, Skottland, på Færøyene eller i Norge. Men ting tyder nå på at bakterien har blitt mer betydningsfull i Irland. Nå har jo Irland en liten produksjon av laks, og hvordan det kan bli på sikt tør jeg ikke å si – men jeg ville nok ha fulgt med også på denne bakterien, sier Hjeltnes.

– Der igjen skulle jeg ønske at det var flere incitamenter til vaksineutvikling. For de største farmasiselskapene er vaksiner til akvakultur et nisjeprodukt. Da går ikke all verdens ressurser med til utvikling av vaksiner til næringen, legger hun til.

Les også: Varmere hav er dårlig nytt for oppdrettslaksen

– Vanskelig å si konkret
iLaks har også spurt Torfinn Moldal, fiskehelseansvarlig hos Veterinærinstituttet, om potensielle endrede mønstre i skadelige organismer for laksen i nord.

Han mener det er vanskelig å si noe konkret om her og nå, men:

– Det vil vise seg. Nå er det først og fremst lakselusa vi ser som en utfordring. På sikt vil jo vedvarende, høyere temperaturer i vannet ha konsekvenser for oppdrettslaksen, men det er vanskelig å si konkret hva det skulle være.

Les også: Lusesjokk i nord: – En ekstraordinær situasjon som vi er meget bekymret for