Infeksjonssykdommer er den viktigste årsaken til dødelighet i norsk fiskeoppdrett, ifølge Veterinærinstituttet.
I fjor døde 62,8 millioner laks i sjøfasen og 37,7 millioner laks i settefiskfasen – til sammen 100,5 millioner fisk. Det kommer frem i Fiskehelserapporten for 2023, som gir en årlig oversikt over helseutfordringene både for norsk oppdrettsfisk og for villaksen.
Videre døde til sammen rundt 4,9 millioner regnbueørret.
For første gang viser rapporten en oversikt over hovedkategorier av dødsårsaker for oppdrettslaks. Oppdrettsselskapene har selv delt data om dette i industriinitiativet AquaCloud.
Hovedårsakene til dødelighet hos laks
Tre helseproblemene utmerket seg i 2023 som i 2022: Skader ved avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår. Hovedårsakene til dødelighet registrert på nasjonalt nivå var:
- Infeksjonssykdommer med cirka 38 prosent
- Skader (traume) med rundt 33 prosent
- Ukjent årsak ble registrert i cirka 20 prosent av tilfellene
Fysiologiske årsaker (4,5 prosent), miljøforhold (2,9 prosent) og «andre årsaker» (2 prosent) ble også registrert.
De fem vanligste underkategoriene av «Infeksjonssykdommer» var vintersår, kardiomyopatisyndrom (CMS), gjellesykdom, hjerte – og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og pasteurellose. Lusebehandlinger og stressende håndtering kan svekke fisken og gjøre den mer utsatt for infeksjonssykdommer.
– Infeksjonssykdommene er et omfattende problem både for fiskens velferd og overlevelse i sjøen. Det eksisterer mye kunnskap om hvordan smitterisiko kan reduseres og det er et stort potensiale for forbedring. Det krever at kunnskapen tas i bruk og omsettes til handling i oppdrettsnæringen, sier avdelingsdirektør Edgar Brun ved Veterinærinstituttet.
Høyere dødelighet i sjø og til lands
For laks i sjøfasen er dødelighetstallene, både i antall (62,8 millioner) og prosentvis (16,7 prosent), de høyeste registrert så langt. Produksjonsområde 3 (PO3, fra Karmøy til Sotra) kommer dårligst ut med 25 prosent dødelighet, deretter PO2 (Ryfylket) med 22 prosent, mens PO13, PO1 og PO11 alle hadde under 10 prosent dødelighet.
Antall døde settefisk (over tre gram) ble i 2023 rapportert å være 37,7 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret. Dette er en økning på cirka to millioner laks sammenlignet med 2022.
For regnbueørret er det en liten nedgang i både rapporterte dødfisktall og utsettstall. Måten dataene blir rapport inn på, vanskeliggjør en beregning av årlig prosent dødelighet i settefiskfasen, ifølge Veterinærinstituttet.
Nedgang i PD, men mer BKD
Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble i 2023 stadfestet på 18 lokaliteter. I tillegg var det mistanke om ILA på ytterligere fem lokaliteter. En betydelig andel av utbrudd og mistanker var på Vestlandet.
For pankreassykdom (PD) har det vært en positiv utvikling med nedgang i antall tilfeller siste årene. I 2023 var det 58 tilfeller, sammenlignet med 98 tilfeller i 2022.
En vesentlig endring fra tidligere år er at skader forårsaket av maneter rangert blant de ti viktigste helseutfordringene. Fire PD-utbrudd på Helgelandskysten i fjor høst er imidlertid alvorlig, skriver Veterinærinstituttet.
Les også: Mattilsynet om virusutbruddet i Nordland: – Ikke naturlig
Bakteriell nyresyke (BKD) ble det mer av i 2023. De fleste påvisningene var i PO6 (Nordmøre og Sør-Trøndelag), der det mistenkes smittespredning gjennom transport av infisert fisk og/eller via brønnbåter.
Lakselus og pukkellaks
– Lakselus er fortsatt den største parasittutfordringen og sykdomsdriveren hos oppdrettet laksefisk i sjø, skriver Veterinærinstituttet.
Lusenivåene i 2023 var noe lavere enn i 2022. I fjor var flesteparten av avlusningene medikamentfrie. Antall termiske behandlinger gikk ned med 24 prosent, og mekaniske avlusninger var den vanligste avlusningsmetoden i 2023.
Fjoråret bød på en ny invasjon av pukkellaks i Norge, med bekjempelsestiltak og registrert fangst av 364.000 pukkellaks. Veterinærinstituttets helseovervåkning i 2023 påviste ingen alvorlige meldepliktige fiskesykdommer hos undersøkt pukkellaks.