Invertapros larvesatsing dro inn 16 millioner kroner i folkefinansiering

Larveprodusenten fra Voss vil snart oppskalere til en større fabrikk der de kan drive kommersiell produksjon.

Invertapro bruker lokalt matavfall som en ressurs til å avle opp melbillelarver. Larvene skal blant annet brukes som ingrediens i laksefôr.

– Vi har store langtidsplaner, forteller økonomisjef Trude Tronerud Andersen til iLaks.

Så langt har Invertapro produsert larver i pilotfabrikken sin på Voss. Nå er de snart klare for å gå i gang med kommersiell produksjon i en større fabrikk.

Det sier daglig leder Alexander Solstad Ringheim til nettavisen Shifter, som først omtalte saken.

Noens søppel, andres gull
På Voss skal industriparken «Voss Biopark» stå klar i 2025. Her planlegger Invertapro å bygge en ny og større fabrikk, tett på aktører som renoveringsselskapet BIR. Her kan blant annet Invertapro benytte matsvinnet til sin fremtidige nabo, skriver Shifter.

– Her blir det plass til 5.500 tonn insektprodukter når den er oppe i drift, sier Andersen til iLaks.

Den nye fabrikken blir på godt over 3.000 kvadratmeter, forteller Andersen. Siden kassene med insekter kan stables i høyden, er det mulig å produsere svært arealeffektivt.

Støtte fra forskerrådet og folket
Invertapro jobber med å optimalisere insektene, blant annet til bruk i fiskefôr i havbruksnæringen. De forsker på hvordan larver i fôr påvirker vekst og helse hos laks, og hvordan dette kan fungere i markedet.

Selskapet har et samarbeidsprosjekt med Skretting, Aker Biomarine, Tine og Norinsect om bruk av insekter i fisk, der prosjektkostnadene er på 26 millioner kroner. Forskningsrådet dekker 40 prosent av selskapets totale prosjektkostnader.

– Det er et veldig spennende prosjekt der vi i første omgang skal levere 200 tonn med insekt til Skretting. Her har vi satt som mål at dette skal fungere godt som fôr, samtidig som det er økonomisk og produksjonsmessig bærekraftig, sier Andersen til iLaks.

Hun opplever at det er større politisk vilje enn før til å se på bærekraftige løsninger, og håper at dette vil resultere i politikk som gjør at aktører blir enda mer villige til å betale for bærekraftig fôr.

Selskapet har også sikret midler gjennom folkefinansiering. I november åpnet de en investeringskampanje på «Folkeinvest» der målet var å få inn mellom ni og 15 millioner kroner. De endte med å få inn tegninger på hele 16 millioner kroner, fra 350 aksjonærer.