– Det er biologien som fascinerer meg

Marø Havbruk er sulten på innovasjon.

Svanøy ligger vakkert til, vest for hytteparadiset Stavang, kun tyve minutter med hurtigbåt fra Florø. Den skogkledte hjorteøyen huser to oppdrettsselskaper. Svanøy Havbruk og Marø Havbruk. Elin Tveit Sveen og mannen Trond Sveen etablerte Marø Havbruk i 1986. Nå drifter selskapet fire konsesjoner sammen med Bataldenoppdretteren E. Karstensen Fiskeoppdrett på oppdrettslokaliteter ved Svanøy, Batalden og Hovden. De har drevet med samdrift siden 1996.

– Dette samarbeidet var så banebrytende at Fiskeridirektoratet ba om innsyn i avtalene, for å lære hvordan det skulle gjøres, smiler Elin Tveit Sveen.

Hårete mål
De to familieoppdretterne har en felles driftssentral i Florø ved Fugleskjærskaia, i samme bygg som lakseeksportøren Norwell. Her deler de på det meste, både medarbeidere og utstyr. Kun de største og mest kostbare investeringene tar selskapene hånd om hver for seg.

– Vi er veldig opptatt av fisk. Målene våre har i mange år vært å ligge med så lave lusetall som mulig. Vi skal ha mer enn 95 prosent overlevelse, sier hun.

– Klarer dere å nå 95 prosent?

– Vi lå over 93 prosent i fjor og jeg tror vi ligger nok der i år også, svarer driftskoordinator Øyvind Mjønerud.

Han forteller at de er veldig stolte av tallene.

– Vi har gjort det bra de siste årene, med bra overlevelse, god fôrfaktor og god fiskevelferd, sier han.

God arbeidsdeling
Østlendingen Mjønerud kom til Marø og Karstensen fra regnskapsfirmaet til Terje Standal, Progresso. Allsidige Standal er blant annet styreleder i Norwell.

– Øyvind jobbet der. Men så jobbet han mer og mer med Marø og Karstensen. Til slutt så fant vi ut at han like gjerne kunne være ansatt hos oss. For han jobbet jo for oss hele tiden likevel, ler Elin Tveit Sveen.

Tveit Sveen er veldig glad for Øyvind Mjønerud sin inntreden. Han gjør hverdagen for både henne og Karstensen lettere.

– Øyvind er kjempegod på økonomi. Mens vi er god på det praktiske som gir god økonomi.  Det blir en god kombinasjon, sier hun tilfreds.

Fascinerende biologi
Hun legger ikke skjul på at hun brenner for å finne ut mest mulig om hvordan fisken har det.

– Det er biologien som fascinerer meg. Det å få det til og forstå fisken og skjønne, ja, skjønne hva som er bra for fisken, og få satt det ut i livet. Det har alltid fascinert meg, forteller hun.

Denne nysgjerrigheten driver både henne og samarbeidspartnerne til stadig å prøve ut nye løsninger, og aktivt delta i videreutviklingen av dem.

– Vi var de første, sammen med Sulefisk, som tok i bruk den laserteknologien. Da var de ikke veldig effektive. Men det som vi tenkte var at, ok, dersom de skal få til dette, og utvikle det til det verktøyet til det som det kan bli, da var de avhengige av å få testet det ut i et anlegg, sier Elin Tveit Sveen.

– Luselaserne utvikler seg stadig. Nå kan du bruke det verktøyet, ikke bare til å skyte lus, men også til å se på fiskevelferden. Dagens teknologi kan bidra til å gi mer innsikt i fiskens kjønnsmodning og om den har sår eller deformiteter, skyter Silje Sveen inn.

Mot nye høyder
Silje Sveen er nylig blitt ansatt som fiskevelferds- og bærekraftsansvarlig for Marø og Karstensen. Den andre datteren, Gro, driver Svanøy Røykeri. Dermed er har Elin Tveit Sveen begge døtrene sine med seg i driften.

Silje Sveen og Øyvind Mjønerud vil være sentrale i å systematisere bærekraftsarbeidet og utvikle klimaregnskapsrapporteringen for de to oppdretterne.

– I min rolle kan jeg være delaktig i å hjelpe til, sammen med Øyvind, med å systematisere i forhold til bærekraftsarbeid, sier hun.

– Vi har mange gode idéer og gjør kjempemange gode tiltak, men vi må få det i et system. Så det håper jeg kan være en ekstra ressurs på, legger Sveen til.

Elin Tveit Sveen forteller at de har elektrifisert lokalitetene og kjøpt båt fra el-båt-produsenten Evoy. Det siste hun har gjort er å bestille nye ladbare batterier til blinklysene på merdene.

– Nå har jeg akkurat bestilt. Jeg har gått og mast på leverandøren, i to år minst, om å komme med ladbare batteri på blinklysene.

Gammelfisk
Men den store hjertesaken for Elin Tveit Sveen er likefullt fiskevelferden. En sentral del av dette er robust fisk. Siden 2018 har de kjøpt mye fisk fra Sørsmolt og fra Fossing Storsmolt. Såkalt «gammelfisk». Denne fisken står lenge i veldig kaldt vann før den sendes ut i merdene.

Les også: Sørsmolt skynder seg sakte

– Fisken vokser så sent på land at de indre organene får tid til å utvikle seg og vi får en sterkere fisk. Vi tror at det gjør at den dermed er mindre utsatt for sykdom og bakterier. I tillegg bruker vi Stembiont fra Prewivo, som er en blanding av gode bakterier, som skal styrke immunforsvaret, forklarer hun.

Les også: Vil for forebygge lus og sår med «gode» bakterier

Oppdretteren fra Svanøy har hittil erfart at denne fisken har bedre overlevelse, bedre tilvekst og bedre fôrfaktor.

– Den presterer veldig godt i sjøen. Men kanskje ikke den første høsten. Den fisken som vi satte ut i fjor høst, som vi nå slakter på, er på seks kilo, sier Tveit Sveen.

– Du har gått fra 180 gram til seks kilo?

– På akkurat et år. Og det gjelder usortert fisk, svarer hun fornøyd.