HAVBRUK 28.05.2014 Av Camilla Aadland
Mens noen prøver med skjørt rundt merdene for å holde lusen ute og andre gjør forsøk med lukkede merder, har forskere ved Havforskningsinstituttet sett nærmere på hvordan en snorkel i merden kan fungere.
– Bakgrunnen er at lakseluslarvene trives best i øvre vannlag. Med snorkel er det meningen å ha laksen dypere enn der lakselusen normalt er, forteller forsker Lars Helge Stien ved Havforskningsinstituttet.
Henter luft på overflaten
Det har tidligere vært gjort forsøk med nedsenkede merder der laksen ikke har kommet seg opp til overflaten, men da fikk laksen problemer med å holde likevekten på grunn av tom svømmeblære.
Dermed ble løsningen å sette inn en snorkel, der laksen kan svømme opp til overflaten gjennom en lukket gang for å fylle svømmeblæren med luft.
Forskerne har testet ut merder med fire meter dype snorkler både på Austevoll og Matre. Erfaringene fra Austevoll så langt er gode, mens på Matre, der det er mye brakkvann, var snorkelen for grunn.
Antall lus redusert
I forsøk som ble gjort på Austevoll om sommeren, ble antall lus redusert med 80 – 84 prosent. Telling på slaktestor fisk om høsten, viste opp til 72 prosent lavere lusepåslag i snorkelmerdene enn i dagens åpne løsninger.
– I det første forsøket hadde vi litt problemer med fiskens vekst, fordi vi ikke var heldige med fôringen. I siste forsøket hadde fisken både god vekst, god velferd, og lite påslag av lakselus, sier Stien.
Går dypere
Nå holder forskerne på å teste en 16 meter dyp snorkel.
– Planen var å heve snorkelen til fisken begynte å bruke den. Men nå har forsøket vart i snart tre uker, og vi har ikke behøvd å heve den. Det ser ut som om det går helt fint, fisken svømmer rolig opp og ned igjen etter å ha fylt luft, sier forskeren.
Om to uker skal han telle lus.
– Det blir spennende å se om vi kommer ned i null lus denne gangen. Jo dypere snorkelen er, jo sikrere er vi på at vi unngår lakselus.
Testes kommersielt
Prosjektet er et samarbeid mellom ulike partnere. Egersund Net har konstruert merdene, som skal testes ut kommersielt hos Bremnes Seashore for første gang i sommer.
– Vi skal følge med og dokumentere om de får nedsatt lusepåslag. Det er viktig at ny teknologi som introduseres til næringen, ikke fører til nedsatt fiskevelferd, og det må vi følge med på. Antagelig blir den bedre, ettersom mindre lus gjør at fisken slipper avlusning og sår, sier Lien.
– Er dette løsningen på luseproblemet?
– Det blir antagelig en løsning i kombinasjon med mye annet. Dette er en teknologi som kan brukes i mange oppdrettsanlegg, men kanskje ikke i alle. Det kommer an på strømforholdene i området. Har du et veldig turbulent strømmiljø, med nedadgående strøm, kan luselarven bli ført ned på 20 meters dyp.
Uten medisiner
En del tekniske utfordringer må også løses. Blant annet blir det mer utfordrende å håndtere fisken når den går så dypt.
– Du ser ikke fisken, den er jo nede i dypet. Men jeg vil tro utstyrsleverandørene vil lage løsninger for dette. Det positive er at dette er ikke-medikamentelt.