Lakseelven River Dee munner ut ved Aberdeen på den skotske østkysten. Det er ikke et oppdrettsanlegg på denne siden av Skottland. Likevel har innsiget av laks falt dypt siden 60-tallet. Havforsker Jens Christian Holst peker på beiteforholdene i Norskehavet som hovedårsak.
Det er laksefisker og lokalpolitiker Frode Reppe (Ap) som reiser problemstillingen på Facebook-siden «Ja til oppdrettslaks og arbeidsplasser langs kysten».
– Som de fleste sikker vet finnes det ikke oppdrettsanlegg på denne siden av Storbritannia. Likevel har innsiget av laks falt enormt siden 60-tallet, dette på tross av at skottene har innført begrensninger i all slags fiske etter den på lik linje med det vi har gjort, skriver Reppe.
– Når de ikke kan skylde på oppdrettsnæringa, må de lete andre steder for å finne årsaken. De har funnet ut veldig mye, men det mest urovekkende er at sjøoverlevelsen siden 60-tallet har falt fra 40 prosent til bare seks prosent.
– 40 prosent sjøoverlevelse er en opplysning norske lakseforskere benekter at er mulig, det er det ene. Det andre er at de ikke engang aksepterer seks prosent, selv i fantastiske år. Men altså, hvordan er det mulig at laksen født i ei skotsk elv har dårlige oppvekstvilkår i det samme havet som Miljødirektoratet mener at den norske laksen har det bare fint og flott i? spør Reppe.
Han får svar i fra den erfarne havforsker Jens Christian Holst.
– Beiteforholdene for postsmolt av laks i Norskehavet er generelt meget dårlige nå og har gått nedover fra tidlig på syttitallet. Dette har store konsekvenser for både størrelsen på det norske lakseinnsiget og aldersstrukturen i innsiget. Ved sult i havet får vi generelt en eldre laks tilbake (saktere vekst og senere modning) og innsiget blir totalt sett mindre (større dødelighet).
– Generelt vil jeg karakterisere beiteforholdene nå som ekstremt dårlige, dette kommer tydelig frem fra tilbakeberegnet lengdetilvekst i sjø for postsmolt frem til første nyttår. Mens den lå på ca 45 cm i 1973 i Figgjo og North Esk (Friedland og Hansen) er den nå ca 26-27 cm i Vestlandselver, beskrevet i rapporter fra Rådgivende Biologer, kommenterer Holst.
– Effekten av dette er dramatisk for laksstammene i Norge og det kan i mine øyne ikke forventes særlig bedring før matforholdene i Norskehavet bedres grunnleggende og dramatisk. I år kan vi likevel forvente en bedring i tert-innsiget fordi en relativet sterk årsklasse av NVG-sild fra 2013, nå i Barentshavet, vil ha gitt deler av den europeiske postsmoltbestanden en vekst, modnings- og overlevelses boost. Det samme kan skje i år om vi på nytt får en sterk NVG-årsklasse. Den virkelige store endringen vil vi likevel ikke se før de fundamentale beiteforholdene bedres radikalt. Dette vil nok ikke skje før de pelagiske bestandene, og da spesielt makrell kommer kraftig ned og matgrunnlaget for postsmolten tar seg vesentlig opp igjen. Det er dette laksentusiaster som meg og andre må vente tålmodig på, skriver Holst videre.
– At norsk oppdrett etter hvert vil trekke inn i lukkede anlegg er generelt meget positivt, men for nivået på villaksbestandene er det er det en økning i mattilgangen i havet som virkelig vil få smilene tilbake på elvebreddene. Det kan dog ta tid og vil i stor grad avhenge av rekrutteringsnivået på de pelagiske bestandene, og hvilken linje fiskerforvaltningen legger seg på fremover i forhold til uttak av pelagisk fisk. Alt henger sammen, så enkelt er det bare, påpeker han.
Havforskeren gir altså Reppe støtte i sine observasjoner for River Dee.
– Nå er vi dessverre langt utenfor noen grenser vi i mine øyne ikke burde forvaltet oss. Dine obsevasjoner om Dee er altså helt korrekte, korrelasjonen i vekst og ovelevelse er meget stor rundt i laksestammene Nordsjøbassenget, som postsmolt og tert beiter de stort sett i de samme områdene i Norskehavet, skriver Holst.
