Kronikk: For oppdretterne har årets tre første måneder ikke bare vært et kvartal for historiebøkene. Det har i høyeste grad vært et kvartal for bankbøkene, også, skriver analysesjef Anders M. Gjendemsjø i Norne Securities i et leserinnlegg i Sysla.no.

Mandag 31.mars 2014 markerte slutten på det som ble et historisk kvartal for norske lakseoppdrettere. Første kvartal 2014 endte med en gjennomsnittlig laksepris på 47 kroner og 60 øre kiloen. Dette er den beste prisen som er oppnådd i et kvartal noensinne for norsk laks.

Slo rekorden fra 1992

Som vi ser av grafen under, må vi tilbake til tidlig 1990-tall for å finne kvartaler med tilsvarende priser: Den gamle rekorden var fra tredje kvartal 1992, på 46 kroner og 30 øre kiloet.

Slik har lakseprisen utviklet seg i første kvartal fra 1990 til 2014.

De nær 25 årene mellom lakse-prisfesten på tidlig nittitall og i dag har ikke alle vært like festlige for de norske oppdretterne.

Fra første kvartal 1996 og ut 2012 lå snittprisen som en norsk lakseoppdretter oppnådde i markedet på 26 kroner kiloet, riktig nok med store kvartalsvise variasjoner.

Slakter mer

Høye priser oversettes naturlig nok til høy inntjening for oppdretterne, men inntjeningen er også en funksjon av volumet som slaktes. Slaktevolumene i første kvartal 2014 endte på rundt 267.000 tonn. Det er på linje med årene 2012 og 2013, men vesentlig opp fra tidligere år.

Eksporterte for 10,7 milliarder

Summerer vi dette opp ser vi at inntjeningen for norske lakseoppdrettere i første kvartal 2014 vil være rekordsterk. Det ble eksportert norsk laks for 10,7 milliarder kroner i årets tre første måneder;  2,6 milliarder mer enn i første kvartal 2013.

I tillegg til dette kommer innenlandskonsum.

Produksjonskostnad: 28 kroner kiloen

Å estimere produksjonskostnaden for den samlede norske laksenæringen er ingen enkel oppgave, men et noenlunde fornuftig anslag vil være mellom 27 og 28 kroner per kilo, inkludert pakking og frakt til Oslo.

For en gjennomsnittlig oppdretter vil da fortjenesten første kvartal 2014 ligge på skyhøye 19-20 kroner kiloen, om all fisken er solgt i spotmarkedet.

Selger på faste kontrakter

For mindre aktører er dette ofte tilfelle. Men de  fleste børsnoterte oppdrettere selger deler av laksen de produserer  på kontraktspriser, enten fysisk mot foredlere og andre storkjøpere av fisk, eller finansielt på den bergensbaserte laksebørsen Fishpool.

To laksekjemper

I skrivende stund er det to av børsens lakseselskaper som har rapportert sine førstekvartalstall: Marine Harvest ASA og Cermaq ASA, hvor Marine Harvest som kjent er verdens største oppdretter av laks, mens Cermaq følger etter.

Førstnevnte gjennomførte også på disse tider i fjor et intenst forsøk på å kjøpe sistnevnte opp, men ble stoppet av daværende næringsminister Trond Giske.

Stor kontraktsandel

Så hvordan gikk det med disse laksekjempene i første kvartal? I Norge hadde Marine Harvest en kontraktsandel på 40 prosent,  og oppnådde en salgspris for sin norske laks på 43 kroner og 30 øre kiloen.

Marginen Marine Harvest fikk på salget av sin norske fisk ble da 12 kroner og 57 øre kiloen.

Smerten er en størrelse

Avstanden opp til en inntjening opp mot 20 kroner per kilo smerter for Marine Harvest. Med et slaktevolum på 55.107 tonn i Norge i første kvartal kan smerten oversettes til en finansiell størrelse: 409 millioner kroner.

For Marine Harvest sin del så var produksjonskostnadene  trolig høyere enn de nevnte 27-28 kroner per kg, antageligvis mer i størrelsen 30 kroner per kilo. Til tross for dette har Marine Harvest Norge aldri hatt høyere inntjening i et første kvartal tidligere.

Sterkere fra Cermaq

Cermaq fikk på sin side fikk et langt sterkere kvartal for sin norske virksomhet. Oppnådd pris var på 44 kroner og 90 øre kiloen, etter at skarve 6 prosent av volumet var solgt på kontrakt til 39 kroner og 20 øre per kilo. I sum gav dette en margin på 17 kroner og 80 øre kiloet. Vi kan lese fra dette at Cermaqs  produksjonskostnader i Norge har ligget på rundt 27 kroner kiloet.

Spennende tider

I ukene fremover vil resten av lakseselskapene på Oslo Børs levere tall, og det vil bli spennende å følge hvilke resultater de ulike selskapene har oppnådd. Uansett  kan vi allerede nå konkludere med at årets første kvartal ikke bare blir et kvartal for historiebøkene, men også for bankbøkene.