Den fjernstyrte glideren kan suse helt ned til 1000 meters dyp og opp igjen. Underveis samler den inn data om saltholdighet, CO2-nivå, oksygeninnhold og temperatur i sjøen.

– Vi slipper å reise ut i båt med 15 mann og være sjøsyke. Denne kan vi sitte på hytten og styre, sier professor Peter Haugan ved Universitetet i Bergen (UiB).

Professor Peter Haugan kan styre glideren fra hytten. Foto: Camilla Aadland

900 kilometer

Forskere fra UiB har hatt undervannsglidere i vannet i to år. Akkurat nå er den en av dem i nærheten av Jan Mayen.

– Glideren ble satt ut ved Andenes i februar, og har gått 900 kilometer siden det, forteller professor Kjell Arild Orvik ved GFI.

En annen glider er satt ut ved Svinøy i Møre og Romsdal. Ferden kan følges på nett.

Klimaforskning

Dataene gliderne samler inn, brukes blant annet i marin forskning, klimaforskning og økosystemforskning.

– Vi ser blant annet på utbredelsen av det atlantiske varme vannet og hvor dypt det går. Med den kan vi se hvordan varmetransporten, som styrer mye av klimaet vårt, varierer, forklarer Haugan.

Ligner undervannsfly

Gliderne, som ligner undervannsfly, leveres av Kongsberg Maritime og brukes i forskningsprosjektet Naco, som er finansiert av Norges Forskningsråd. Forskerne i Nacohar til sammen seks undervannsglidere.

Undervannsdronen ringer inn sine data via en satellitttelefon. Dersom forskerne vil se nærmere på noe den har oppdaget, kan de sende den tilbake til steder den har vært.

– Den vi satte ut i februar studerer Lofotenbassenget. Blant annet har vi oppdaget ukjente strømmer på nesten 2 knop midt i havet, sier Orvik.

Haugan tror undervannsdronene i fremtiden vil kunne brukes til å måle miljøtilstanden i vannmassene, blant annet kjemiske stoffer og alger.

– De vil ikke kunne erstatte alle forskningstokt, men gi  informasjon fra tider og steder man ikke kan være tilstede med forskningsfartøy. Dermed kan man også tolke observasjonene fra forskningstokt på en bedre måte, sier han.

[email protected]