De siste syv år har Oslo Børs gitt marginalt bedre avkastning enn å ha pengene i madrassen. Da har det vært godt å ha lakseaksjer.
19. juli 2007. 524 poeng. Totalindeksen på Oslo Børs når sitt, til da, høyeste punkt. Kurstoppen blir ganske nøyaktig tangert året etter, før markedet rakner på seinsommeren og går fra ille til verre utover høsten. Fallet er på godt over 50 prosent: Et børskrakk.
De neste seks år har børsen karret seg tilbake. Tirsdag spurtet totalindeksen på Oslo Børs til 561 poeng. Svært nær tidenes toppnotering. På syv år har altså Oslo Børs lagt på seg med syv prosent. Ikke mye å bli feit av. Lavere enn risikofri rente og inflasjonen i perioden. Såvidt mer enn madrassen.
I samme periode har lakseaksjene på børsen, illustrert ved storspilleren Lerøy Seafood Group, steget med 46 prosent. Rause kontantutbytter kommer i tillegg. For Lerøys vedkommende utgjør disse 61,60 kroner per aksje. Legges utbyttet til, lander den samlede avkastningen på anstendige 90 prosent på syv år.
For de siste syv år har vært en fantastisk reise i oppdrettsnæringen. Prisrekordene har kommet tett som hagl, idet verdens tilbudsvekst har slitt med å holde følge med etterspørselen.
Lakseaksjene, der Lerøy stort sett er i samme båt som sammenlignbare selskaper som Marine Harvest og SalMar, har lært av den nære fortid. Ledelse og styrer har utviklet finansielle balanser som tåler pryl, og hatt fokus på å blidgjøre aksjonærene med utbytter foran tøylesløs produksjonvekst og oppkjøp. Det har vært en kollektiv og klok strategi. Og, ikke minst, den har vært lønnsom.
Så det er ikke utelukkende den aller beste fisken som kvalitetsklassifiseres som superior; det gjør også den langsiktige avkastningen fra oppdrettsaksjene.
