Når Marine Harvest nøyde seg med en inntjening på 12,8 kroner per kilo i det beste priskvartal i moderne laksehistorie, viser det fremfor alt at selskapet a) produserer for dyrt eller b) selger for billig.
Etter at jubelen for det overraskende høye kontantutbyttet på fem kroner per aksje har stilnet, er det på tide å se nærmere på realitetene i dagens kjappe kvartalsoppdatering fra Marine Harvest.
Laksebransjens ubestridte nummer én slaktet 92.000 tonn fisk i kvartalet – hele 12.000 tonn mer enn guidet. God tilvekst gir seg raskt utslag i biologiske eiendeler. Dette ga en såkalt operasjonell EBIT på 1.075 millioner kroner. Selv om sandvikenselskapet slaktet vesentlig mer fisk enn ventet, var driftresultatet likevel på linje med, eller marginalt bedre enn, estimatene.
Totalt sett er en drøy milliard kroner – på ett enkelt kvartal – uhorvelig mye penger. Men brytes det ned per kilo solgt fisk, er det ikke så mye å skrive hjem om.
Her er det viktig å få med seg at spotprisen for laks har vært på rekordhøye 47 kroner i årets tre første måneder. Nå selger ikke Marine Harvest all fisken sin i spotmarkedet. Langt der i fra. Den oppnådde salgspris per kilo er med andre ord en god del lavere enn spotprisen. Hvor mye lavere er ikke kjent, men det kan fort være fem-seks kroner. Hovedforklaringen til prisoppnåelsen ligger i prisnivået for fastpriskontraktene, samt hvor stor del av salget som er låst i faste avtaler.
Og så var det kostnadssiden da. Selskapet innrømmer at selv om dette er den beste fjerdedel så langt for Marine Harvest, var resultatet påvirket av høye kostnader i Norge. Fiskefôr og oppdrettsanlegg har blitt dyrere, lusbekjempelse likeså, men det er vanskelig å forstå at dette skal slå så hardt. I resultatoppdateringen lover de imidlertid å skjerpe seg: Kostnadene i Norge forventes å være lavere for resten av året. Gitt den gode tilveksten i sjøen og nivået på vårens fôring, bør denne målsetningen være innenfor rekkevidde.
Inntil den detaljerte kvartalsrapporten foreligger 30. april, er det ikke klart hvor det største problemet ligger: Svak prisoppnåelse på salget eller eksepsjonelt høye driftskostnader per fisk. Eller om det er en kombinasjon av disse to. Høyst sannsynlig er det det siste.
Enn så lenge er det mest imponerende med Marine Harvest-konsernet dets hvileløse og sjelden sviktende evne til å presse ut maksimalt med utbyttekroner fra finansielle resultater som sjelden hever seg over det ordinære. Her er selskapet, og aksjen, i en egen klasse. Idet fiskeanalytikerne regner seg frem til utsikter for ni kroner i cash-utbytte for året som helhet (og det blir neppe veldig mye lavere neste år), kan aksjen på New York-børsen sole seg i en direkteavkastning fire ganger høyere enn risikofri rente. Det betyr en premie på aksjekursen. For et selskap som prises til 28,4 milliarder kroner, er det utvilsomt en egenverdi i akkurat det.
