Marine Harvests Alf-Helge Aarskog benyttet FHL-årsmøtet til å utfordre landets fiskeoppdrettere med konkrete tiltak for å styrke bærekraften – særlig knyttet til lusbekjempelse. Idag får han konkrete svar fra sogneoppdretter Erik Osland.
– Alf-Helge utfordret oss alle på konkrete tiltak. Vi er jo litt irriterte på det med rullerende MTB, sier Osland, og viser til at Marine Harvest har blokkert forslaget om rullerende gjennomsnittlig MTB.
– Jeg mener jo at rullerende MTB er et godt miljøtiltak, sier Osland, og utdyper dette: – Den største risiko for lus er når fisken står i sjøen. Jo lengre den står i sjø, desto mer lus. Hvis vi reduserer produksjonstid i sjø, så reduserer vi sjansen for lus og antall behandlinger. Problemet med det tiltaket er at vi som lokaleide oppdrettere som har et begrenset område til å utnytte produksjonsløyvet.
Han skisserer deretter hva dette innebærer.
– Vi satte ut postsmolt på 250 gram i fjor. Frem til fisken ble slaktet på ti måneder, foretok vi én avlusning. Nå slakter vi fisk som har gått ett år i sjøen – med to avlusninger. Fisk som går 14 mnd i sjøen har tre avlusninger og fisk med 16-18 måneder i sjø har gjerne seks eller åtte avlusninger.
Dagens produksjonsregime er til hindring for kort produksjonstid i sjøen.
– For å utnytte MTB, må en slakte over en lengre periode. Hadde vi hatt gjennomsnitts-MTB, hadde vi hatt større fleksibilitet. Produksjonen må være mer tilpasset fisken enn på MTB’en, mener Osland. – Da kunne vi fokusere på kvaliteten – uten å redusere inntektene. Det er godt for miljøet. En rullerende MTB gjør at en kan tenke anerledes på avlusning. Dagens regime gjør at jeg ikke får utnyttet dette. Han hindrer meg i det, Alf-Helge.
Osland mener, i likhet med Aarskog, at det brukes alt for mye kjemikalier i lusbehandling i Norge.
– Vi burde ha et maksimalt antall på kjemisk behandling i sjø. Det burde vært satt en grense. Det gjelder også på størrelse på fisk. Er den slakteklar, mellom fire og fem kilo, skulle det ikke være lov å avluse fisken. Dette er helt konkrete tiltak. Så må myndighetene være med å legge dette til rette for å få dette til, sier han til iLaks.
Samtidig må vekststrategien være forutsigbar. Osland støtter tanken om vekst på eksisterende MTB. – Da får alle likt, sier han.
– Men vi skal ha litt forskjell. Vi skal ha tre til fem prosent vekst; de to første konsesjonene i konsern får fem prosent vekst. De to neste får fire prosent vekst, mens resterende får tre prosent vekst. Dermed blir det ingen forskjell behandling mellom lokaleide selskap og større selskap. Men effekten blir større for de minste.
– Han utfordret oss på bærekraft og at vi måtte være konkrete. Han ville ta ansvar og vi vil også ta ansvar, avslutter Osland.
