Det er nye tider. Nå holder det ikke lengre å kunne holde fisken frisk og fôrfaktoren nede. For å lykkes i oppdrettsnæringen anno 2014, må en også kunne forvalte kapitalen riktig. Det vet Gustav Witzøe.
Det var en tid da smoltkjøp, optimalisert fôring, smarte lokaliteter, timing av utsett og riktig sammensetning av fôringredienser var helt sentrale og nær altavgjørende suksesskriterier i oppdrett av laks. Når SalMar nå svir av en halv milliard kroner på åtte grønne konsesjoner, er det tydelig at finansiering og kapitalforvaltning er blitt vel så viktige håndverk å kunne. Ja, det er blitt et konkurransefortrinn.
I 2006 var SalMar et mellomstort norsk oppdrettselskap, på størrelse med Alsaker Fjordbruk. Hovedaksjonær Gustav Witzøe bøyde da endelig av for de mange besøkende finansielle rådgivere og meglerhus, og hentet inn 900 millioner kroner i frisk kapital. Med penger fra norske bjellesauer, britiske og amerikanske fond gikk SalMar på børs ved påsketider året etter.
Witzøe holdt fast i tømmene og beholdt kontrollen over selskapet, men frigjorde en voldsom finansiell styrke. Pengene ble brukt til vekst, og en rekke kjøp av mindre oppdrettere fulgte, særlig i nærområdet til frøyaselskapet, men også i Troms. De største oppkjøpene, Rauma-gruppen og Villa Organic, bidro til å blåse opp slaktevolumene ytterligere – helt til 133.000 tonn i 2014. Det er fire ganger mer enn eksempelvis Alsaker Fjordbruk.
Det er i første rekke stadig mer svulmende finansielle muskler som har gjort at at SalMar kan vokse. Det trykkes ikke så ofte nye konsesjoner i Norge. Når de først kommer, gjelder det å ha sjekkheftet klart.
Etter noen famlende første år, med svake balanser og spektakulære opp- og nedturer, har den stadig mer rikholdige porteføljen av børsnoterte lakseselskaper funnet sin form: Sterke balanser og fokus på kontantutbytter. SalMar er så absolutt blant disse. En robust børsposisjon åpner mange muligheter for finansiering – via emisjoner, obligasjoner, ordinære banklån og konvertibler, men også aksjetrading (les: Bakkafrost-transaksjonene), tilbakekjøp av egne aksjer og oppkjøpsoppgjør i høylikvide papirer. Børsselskapene har en helt annen palett å benytte seg av enn de privateide selskapene.
Det så vi på fredag, da børsselskapene sikret seg 14 av 15 nye grønne konsesjoner. Ingen tok flere enn SalMar, som forsynte seg med åtte. Prislappen på disse var, som tidligere nevnt, snaut en halv milliard kroner. Et tilsvarende beløp skal i tillegg investeres i anlegg og biomasse – før en kan slakte den første fisken om et par år.
SalMar har internt, men også gjennom holdingselskapet Kverva, sikret seg rikelig finansiell kompetanse. Rekrutteringen har skjedd internt, i fra andre industrier, men også fra Aker Brygge. Det har kommet godt med. For uten tilgang på kapital i rikt monn, og kompetanse på å håndtere den, hadde de neppe vært der de er i dag: Verdens fjerde største oppdrettselskap.
