Samtidig som markedsleder Marine Harvest advarer mot for frisk vekst i landets oppdrettsproduksjon, står de først blant budgiverne når de grønne konsesjonene auksjoneres ut.
Marine Harvest gikk nylig ut i landets største avis, VG, og advarte regjeringen mot å innføre mer fleksible rammer for hvor mye laks og ørret oppdretterne kan ha i sine mærer. Regjeringen vurderer å gå fra absolutte krav til volumet til å angi hva som skal være et gjennomsnitt gjennom året.
Marine Harvest har beregnet at dette kan føre til en produksjonsøkning på 15-18 prosent. De frykter konsekvensen blir ytterligere oppblomstring av lakselus og sykdommer. For å gi ekstra tyngde til argumentasjonen, viste Marine Harvest til skrekkeksempelet Chile.
Det var neppe tilfeldig at Marine Harvest henvendte seg til landets største avis med denne saken. Selskapets PR-rådgivere fikk også spunnet dette til at selskapet takket nei til en gevinst på fire milliarder kroner, men heller ville ha en bærekraftig lakseproduksjon.
Samtidig som Marine Harvest oppfordrer til vekstmoderasjon, stiller storlaksen, i likhet med andre børsoppdrettere som Cermaq, Lerøy, SalMar og Grieg Seafood først i køen når 15 grønne konsesjoner skal auksjoneres bort i en lukket budrunde.
Sagt på en annen måte: Marine Harvest søker å redusere andre og mindre oppdretteres anledning til å vokse, samtidig som de sikrer seg egne vekstmuligheter via overlegne muligheter for finansiering over børs.
En rekke mindre oppdrettere iLaks har snakket med de siste ukene opplever dette som provoserende, samtidig som de føler seg maktesløse i konkurransen med de børsnoterte selskapene.
NRK meldte tidligere idag at budrunden for de grønne konsesjonene har nådd 70 millioner kroner. Mindre oppdrettere iLaks har snakket med, vegrer seg for å by over 40 millioner kroner – både av hensyn til «å regne hjem» en slik investering – og av hensyn til banken.
