Vartdal-kjøp løfter prising av konsesjoner til et nytt nivå

Bobler over av optimisme.

Det signaliserte fremfor alt en styrket tro på fremtiden. Da iLaks sommeren 2019 kunne lette på sløret for budkampen om K. Strømmen Lakseoppdrett i Bremanger, var det mange som hevet på øyenbrynene. Der kom det nemlig frem at flere aktører hadde bydd over 750 millioner kroner for det lille selskapet. K. Strømmen hadde da vitterlig bare fire matfiskkonsesjoner.

Målt i pris per konsesjon kapret K. Strømmen en uoffisiell rekord, idet Mowi kort tid etter fikk tilslaget på 790 millioner kroner. Handelen ble gjort opp med 30 prosent i aksjer i Mowi og 70 prosent i kontanter.

Rosenrøde
Det var sommeren 2019. Nå, vel to år etter, er utsiktene for avkastning på laksekonsesjoner enda mer rosenrøde. Det kan enn i hvertfall slutte etter at Måsøval bladde opp 1.521 millioner kroner for Ottar Vartdals oppdrettsaktiviteter.

K. Strømmen og Vartdal-gruppen er ikke helt ulike. Begge har fire konsesjoner som sine viktigste og mest verdifulle eiendeler. Vartdal har også eget slakteri og fryseri (verdsatt til 80 millioner kroner) og en ikke ubetydelig satsing på postsmolt. Særlig det sistnevnte sukret Måsøvals interesse.

Postsmoltproduksjonen skjer i store tanker på land, og har en kapasitet til å ha 670 tonn stående biomasse. Godt utnyttet vil dette gi en årlig produksjon på land på cirka 1.400 tonn biomasse (rund vekt).

Hopp
Selv om en justerer transaksjonsprisen for 80 millioner kroner til slakteri og fryseri, samt setter en romslig takst på postsmoltvirksomheten, er det ingen tvil om at prislappen per matfiskkonsesjon har gjort et voldsomt hopp på de 29 månedene som er gått siden Strømmen-oppkjøpet.

Årsakene til reprisingen er åpenbare: Miljøavtrykket, særlig i form av lakselus, fra oppdrett i åpne merder langs kysten er såvidt omfattende at myndighetene ikke tillater nevneverdig vekst. Budskapet er det samme i de fleste andre lakseproduserende land. Tilbudssiden globalt viser dermed beskjeden vekst. Etterspørselsveksten er imidlertid kruttsterk. Markedsleder Norge har eksempelvis solgt 17 prosent mer laks, til nesten tre kroner høyere spotpris, i år mot samme periode i fjor.

Les også: – Per dags dato er det den eneste teknologien som gir lønnsom produksjon

Rikinger
I et marked der etterspørselen løper raskere enn tilbudet er prisutsiktene gode. Det gjelder både laksen og tillatelsene til å produsere den.

Da Kapital for to måneder siden publiserte sin årlige liste over landets 400 rikeste personer, var 38 av dem engasjert med fiskeoppdrett. Etter Vartdal-oppkjøpet må Kapital-redaksjonen oppjustere regnearkene sine når de skal verdsette oppdrettsformuene.

Oddsene er lave for at det kommer vesentlig flere oppdrettere på Kapital-listen neste år.