Det foreligger planer om bygging av landbaserte anlegg for 1,1 millioner tonn laks i Norge. De vil trenge mye strøm

Oppdrettsfisk kan bli kraftkrevende industri i det grønne skiftet.

En oversikt iLaks har utarbeidet viser at det i Norge foreligger planer om å bygge landbaserte oppdrettsanlegg for laks på til sammen 1.131.500 tonn i årlig produksjon. Dette er matfiskanlegg som søkes ført opp i Norge. I tillegg er en rekke oppdrettsaktører engasjert i planer om å bygge tilsvarende anlegg i utlandet.

Det kan gi mye fisk. Til sammenligning vil norske oppdrettere produsere 1,4 millioner tonn laks i åpne merder i sjøen i år.

Kun en brøkdel av de landbaserte oppdrettsanleggene er foreløpig finansiert, og det gjenstår å se hvor mange av dem som faktisk blir realisert. Men en rekke virksomheter har hentet inn både konsesjoner og kapital, og er i full gang med å bygge sine laksefabrikker.

Kraftkrevende
Å produsere laks på land er kraftkrevende. Det er mye vann som skal pumpes gjennom kar og rør. Vannet skal renses, tilføres oksygen og gi gode oppvekstvilkår for fisken.

Les også: Strømsjokk kan gjøre det dyrt å produsere laks på land i Norge

Ett av de selskapene som planlegger oppføring av et slikt landbasert oppdrettsanlegg er Ecofisk, som gjennom en langsiktig leieavtale har et planert industriområde på 300.000 kvadratmeter. Her vil de produsere 40.000 tonn laks. Når hele Ecofisk-anlegget er utbygd, vil det ha behov for cirka 20 megawatt strøm.

Gitt at Ecofisks strømberegninger er gjengs for bransjen, vil alle de planlagte oppdrettsanleggene (under en forutsetning om at de faktisk realiseres) kreve en årsproduksjon på 566 megawatt årlig.

Dyrere
Dette vil legge press på strømdistribusjonen over nett, men også landets totale kraftproduksjon. Samlet produksjonskapasitet for norsk vannkraft var på 33.011 MW ved inngangen til 3. kvartal 2021, ifølge Energifakta.no. Vanntilsig og installert produksjonskapasitet danner grunnlag for hva den norske vannkraften kan produsere.

Samtidig er det verdt å merke seg at strømmen har blitt vesentlig dyrere det siste året. Mandag rapporterer E24 at strømprisen i Sør-Norge er rekordhøye 1,18 kroner kilowattimen utenom påslag, nettleie og avgifter, ifølge strømbørsen Nord Pool. Det er årets høyeste snittpris, og godt over nivåene i februar.

Seinsommeren er lavsesong for kraftforbruk. Prisene legger normalt på seg til vinteren.

Les også: Lite nedbør gir utfordringer

Tørt vær
Årsakene til de høye prisene i Sør-Norge er at tørt vær gjør at det er mindre vann i vannmagasinene enn vanlig, kombinert med uvanlig høye strømpriser i Europa, ifølge direktør for krafthandel Andreas Myhre i Agder Energi-selskapet Entelios.

– Det er fortsatt den samme historien. Det står litt skralt til med den norske vannkraftproduksjonen, og da må du opp mot tyske priser for at du skal kunne holde igjen på vannet, sier Myhre til E24.

– Kraften flyter alltid dit prisen er høyest. Og siden det tyske prisnivået er veldig høyt, så påvirker det prisene her i landet. Det er spesielle forhold i Tyskland, det er dørgende stille. Det er veldig dumt når du investerer en fantasilliard i vindkraft, og så blåser det ikke, sier han.