Oppdrettskompetanse kan bli en større flaskehals enn kapital.
I skyggen av koronapandemien har en av det siste årets store oppdrettsaker vært den enorme nysatsingen på landbaserte oppdrettsanlegg. Bare det siste snaue året har det dukket opp konkrete byggeplaner for anlegg til en million tonn laks på land. I skrivende stund foreligger det planer, med varierende grad av finansiering, på snaue 1,9 millioner tonn i produksjonskapasitet.
For å realisere anleggene trengs det kapital. Mye kapital. Og pengejakten er i full gang.
På samme vis som for torskeoppdrett for 15 år siden søkes primært finansiering med egenkapital, da bankene er lunkne til å bidra med fremmedkapital. Til det vurderes såkalt risk/reward som for ugunstig. Oppdrettsteknologien er uprøvd i stor skala, og det er nettopp stor skala som er oppdretternes fokus og første prioritet. Mange tonn å fordele faste kostnader på skal sikre lave produksjonskostnader per kilo.
Tillit
På Oslo Børs er det allerede notert fem landbaserte fiskeoppdrettere. Oddsene for at det ved årets utløp er flere av dem er lave. Et knippe aktører har allerede varslet børsplaner, og enda flere vil utvilsomt komme til.
Uavhengig av om en går på børs eller henter egenkapital på annet vis, er oppdretteren eller byggherren avhengig av tillit. Nøkkelpersoner må ha et anstendig rennomé. De må vite hva de holder på med.
Credo er latinsk for «jeg tror». Kreditt er basert på tillit. Bankieren må ha tillit til at lån blir tilbakebetalt. På samme måte må investorer overbevises om tilfredsstillende avkastning, hensyntatt riskiko, på investert kapital.
Akkurat denne problemstillingen peker Roald Dolmen på i dag. Den erfarne oppdretteren er blant dem som jakter finansiering, til to landanlegg som innen ti år sikter på 50.000 tonn laks.
– Mange av de som nå planlegger landbasert oppdrett er økonomer og eventyrlystne investorer, og jeg er redd flere av disse vil gå på noen kraftige smeller. Du må lykkes i biologien i denne næringen om du skal få suksess. Du må være blå bonde og gå i fjøset hver eneste dag med ett mål for øye. Fiskens velferd. Ny teknologi gjør det mulig å utvikle næringen på land, men i bunnen ligger vår kunnskap om fisk, sier Dolmen.
Dolmen har et viktig poeng.
Flaskehals
Med byggeplaner for anlegg på henimot 1,9 millioner tonn, nærmer de landbaserte visjoner seg dagens sjøbaserte realiteter. I 2021 ventes det til sammenligning en global produksjon av 2,7 millioner tonn laks i sjø.
Den biolgiske kunnskapen, oppdrettshåndverket, kan bli en flaskehals.
Onsdag uttalte konsernsjef Bernt Olav Røttingsnes i Nordic Aquafarms, en av dem som søker byggefinansiering, at «laks oppdrettet i et godt landbasert anlegg vil være konkurransedyktig med laks produsert i sjø».
Stikkordet her er «godt». Godt drevet anlegg. Ikke alle har den rette kompetansen til å drive på oppdrett på land. Det har historien vist. De siste tiårene har ingen maktet å tjene penger på laks på land.
Men nå, med ny teknologi innen resirkulering og rensing av vann, samt utsikter til vesentlig høyere laksepriser som buffer mot nedgangstider, kan en være nærmere å lykkes. Akkurat det er mange villige til å satse store penger på.
For penger til gode prosjekter ser ikke ut til å bli en flaskehals.
