Det russiske system for import og omsetning av norsk laks fremstår som fremmed, urettferdig og spinner av seg både frustrasjon, oppgitthet og hoderysting. Men det er en form for logikk i bunnen.
– De mangler anti-trust-lovgivningen. De er på samme sted som amerikanerne var for 100 år siden. Dette er rå maktkapitalisme.
Det sier en kilde som har god kjennskap til dialogen mellom norske og russiske myndigheter i den pågående handelstvisten for laks og ørret til det russiske markedet. Han snakker under forutsetning av å bli behandlet anonymt.
iLaks velger å bruke flere anonyme kilder i dekningen av Russland-saken, da denne saken er av stor samfunnsmessig betydning og har i høy grad offentlighetens interesse. Mange av kildene peker også på frykt for å bli utsatt for sanksjoner, dersom de står fram med navn.
– Den situasjonen vi har nå har vi levd med siden nyttår 2005. Det er en grei kommunikasjon, men det er et annet system enn det vi er vant til i Vesten.
– Ting vil bli endret, men det vil ta tid, understreker han, men forstår at det er mange som likevel ønsker en konfrontasjonslinje.
– La det være sagt; en del av det russerne finner, finner også Mattilsynet, sier han, og viser til blant annet ecoli og listeria. – Det er en viss korrelasjon mellom funn og stenging. Det er ikke helt ukorrelert, påpeker han.