Styrt av røver-baroner

689

Russiske importører kjøper i år laks for seks milliarder kroner. Innkjøpene styres av et lite knippe, mektige aktører. Paralellen til de amerikanske Robber Barons er nærliggende.

Importen av laks til det veldige russiske markedet styres av et oligopol: Noen ganske få store selskaper styrer omsetningen. Og de føderale myndighetene vil ikke blande seg inn eller bry seg med dette. De er opptatt av at russiske borgere skal få tilgang på bakterie- og giftfri mat, men tilsynelatende ikke hvordan den omsettes. En rekke mindre importører og mellommenn på begge sider av den norsk-russiske-grense skriker ut i frustrasjon for at de ikke får være med på leken. De mener de holdes ute med virkemidler som ikke tåler dagens lys.

For forretningsdrivende og andre næringsobservatører i Vest-Europa, fremstår dette systemet som kuriøst og fremmed, og det skurrer for alle som har et grunnleggende forhold til fri og uregulert handel.

Dette er cut-throat capitalism. Slett ikke ulikt USA på slutten av 1800-tallet.

Den gang var det oppgangstider i en stadig mektigere amerikansk økonomi – og fritt frem for aggressive konsolidatorer og finansielle rovdyr. De som styrte amerikansk industri og storfinans den gang var navn John D. Rockefeller, Andrew Carnegie, J. P. Morgan og Cornelius Vanderbilt. Hver av dem var dominante i sine industrier, henholdsvis olje, stål, bank og jernbane. De mest hissige og vekstkåte av industrialistene i de største og mest toneangivende sektorene ble døpt The Robber Barons, og opererte i en randsone mellom det som var innenfor det juridisk og etisk akseptable – og det som definitivt ikke var det.

Størst av dem alle var John D. Rockefeller. Oljefyrsten tok kontroll over 90 prosent av det amerikanske markedet med sitt Standard Oil. Standard Oils fremvekst kom samtidig med store oljefunn og utviklingen av forbrenningsmotoren. Olje var innledningsvis en boom and bust-industri, men kløktige oppkjøp og utspekulerte manøvre for foredling, omsetning og frakt av petroleumsprodukter la grunnlaget for Rockefellers fullstendige dominans. Det gjorde han rik. Svært rik. Justert for inflasjon, er det fortsatt ingen mennesker i historien som har hatt større formue enn Rockefeller da han sto på høyden av sin makt.

Men han ble for mektig. Amerikanske myndigheter så etter hvert behovet for en anti-trust-lovgivning. I 1890 vedtok Kongressen The Sherman Antitrust Act, en føderal lov som regulerte konkurransen mellom amerikanske selskaper.  Det var den første amerikanske føderale loven som begrenset monopoler. Loven ble skrevet av den amerikanske senator John Sherman og godkjent av president Benjamin Harrison. Anti-trust-lovgivningen bidro til å bryte opp en rekke av de sterkeste og mest dominerende industriselskapene.

I 1911 avgjorde amerikansk høyesterett at Standard Oil var et ulovlig monopol. Som en naturlig konsekvens, ble Standard Oil ble brutt opp i 33 mindre selskaper. Det største gjenlevende av disse oljeselskapene var Exxon, og er den dag i dag blant verdens aller mest verdifulle selskaper. Her i Europa er selskapet mest kjent gjennom merkevaren Esso – etter forbokstavene til Standard Oil.