Å kunne spore rømt laks tilbake til bedrift ved hjelp av naturens egne merker har vist lovende resultater. Lakseselskapene Marine Harvest, Lerøy Seafood Group og SalMar, i samarbeid med Veterinærinstituttet og VESO, starter nå storskala sporingssystem for laks fra havbruk. – FHL gir sin fulle støtte til prosjektet, sier administrerende direktør i FHL Geir Ove Ystmark.
Havbruksnæringen har en nullvisjon når det gjelder rømming av fisk. Næringen er interessert i å finne et godt system for å spore rømlinger tilbake til ansvarlig bedrift. I 2011 varslet FHL en plan for å finne en felles bransjeløsning for dette. Storskalaforsøkene som nå settes i gang av de tre store lakseselskapene, gjør at man er nærmere målet. Andre havbruksbedrifter inviteres også til å delta i prosjektet.
Mineraler som ”fingeravtrykk”
Metoden bygger på analyse av naturens og fiskens egne kjennemerker. I elvene og langs kysten, hvor settefiskanleggene og matfiskanleggene er plassert, vil vannkjemien variere. I vannet der fisken vokser opp, er det ulike forekomster av naturlige stoffer, såkalte mineraler eller geo elementer. Fiskeskjellene avspeiler denne variasjonen, noe som man har tro på er tilstrekkelig for å skille fisk fra ulike lokaliteter fra hverandre, skriver FHL i en pressemelding.
Nøkkelen ligger i analyse av mineraler som lagres i fiskeskjellene. All fisk med samme livshistorie vil på denne måten ha samme ”fingeravtrykk” og kan dermed spores tilbake.
Utprøvingen vil vise om metoden kan tas i bruk i alle områder der det produseres laks. Den nye metoden skal nå beskrives, testes og dokumenteres i samarbeid med Veterinærinstituttet, VESO og NGU.
Høy treffsikkerhet
– Vi har stor tro på denne løsningen, og derfor setter vi i gang et toårig prosjekt for å teste den ut i stor skala. Det er avgjørende å få metoden tilstrekkelig dokumentert før vi vet om hele næringen vil gå for denne løsningen, sier Alf Jostein Skjærvik i SalMar.
Metoden krever ingen merking, har ingen dyreetiske betenkeligheter og er umulig å forfalske. Prøvene tas av fiskeskjellene og analyseres. Tester fra settefiskanlegg har så langt vist hundre prosent treffsikkerhet.
Full støtte fra FHL
FHL gir sin fulle støtte til prosjektet fordi det oppfyller kriteriene som sier at metoden må kunne brukes av alle, ikke innebære risiko for miljø, dyrevelferd, mattrygghet, arbeidsmiljø, samtidig som den innebærer sikker identifikasjon.
– I fjor på denne tiden gikk vi ut og varslet at vi mente det var mest hensiktsmessig å ta i bruk fiskens ”egne” merker. Bruk av mineraler er sporingskonsept vi har tro på, og siden fiskeskinnet gjerne følger fisken helt ut i markedet, vil det kunne ha langt bredere anvendelse en kun sporing av rømt fisk. Dette vil en hel bransje kunne få nytte av, noe som er i tråd med tidligere vedtak i styret i FHL, sier adm. direktør Geir Ove Ystmark i FHL.
Det var i forbindelse med lanseringen av Miljøløftet i 2011 at FHL startet prosessen med å finne fram til hensiktsmessige løsninger på dette feltet. De siste årene har flere forskningsmiljøer utredet ulike merke- og sporingsmetoder som spenner fra fettfinneklipping, fysisk merking med sporbar chip, til bruk av DNA-analyser. Prosjektene er finansiert av FHLs miljøfond, Forskningsrådet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Metoden vil bli nærmere presentert på Midtnorsk havbrukslag sitt årsmøte på Rica Nidelven i Trondheim i dag onsdag 12. februar. Ketil Skår fra Veterinærinstituttet presenterer metoden kl 1430.
